– Norsk biologi står svakt og er uten internasjonal betydning, sier professor Gunnar Öquist. Han har ledet en omfattende evaluering, hvor mer enn 1000 norske forskere og arbeidet deres er gransket. Evalueringen har resultert i tre delrapporter og konkrete forslag til endringer, som ble presentert 8. januar.
Rapporten fra evalueringen nøyer seg ikke med å peke på pengemangel. Organiseringen og kulturen ved norske universiteter får også ramsalt kritikk.
Uten ledelse
– Biologiforskningen har et stort administrativt apparat og en administrativ ledelse, men dere har ingen vitenskapelig ledelse ved deres institusjoner, sa Öquist da han gjennomgikk evalueringen. Han kritiserer universitetene for å slippe for unge og for dårlig kvalifiserte forskere for lett til faste, vitenskapelige stillinger.
Det internasjonalt sammensatte utvalget foreslår å opprette et nytt institutt som ved hjelp av 200 millioner kroner, åremålsstillinger og fri forskning skal bidra til å skape grunnlag for ny, kvalitativ vekst innen biologi. En slik vekst er ifølge Öquist helt nødvendig fordi biologi har overtatt som det desidert viktigste faget i moderne naturvitenskap.
Enig rektor
Rektor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo (UiO) sier i en kommentar at han slutter seg til alt Öquist har sagt om evalueringen. Norum, som selv er biolog, vil sette ned en gruppe av de fremste biologene ved UiO for å se på hva som kan gjøres. – Men det du foreslår, vil kreve et sted mellom 400 og 500 millioner kroner årlig i fem til ti år fremover for at vi skal komme opp på god internasjonal standard, sier Norum.
Direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd bekrefter at et forslag om å opprette et nytt molekylærbiologisk institutt vil bli fremmet for regjeringen i løpet av våren. Dette skal bidra til å få frem en ny generasjon unge og sterke forskere. Om instituttsektoren sier Hambro at antallet institutter passer perfekt for et land med 45 millioner innbyggere.
