Han mener det kan være et feilgrep å legge vekt på investeringskostnader mot det aller viktigste, nemlig sikkerhet. Forsetlund oppfordrer til å tenke utenfor boksen.
Mer risikabelt enn før
- Det finnes mange sikkerhetsløsninger som gjør maskinene både mer brukervennlige og produktive, i tillegg til å gjøre dem sikrere for brukerne, forklarer applikasjonsingeniøren.
Forsetlund mener spesielt sluttbrukere ofte har en låst oppfatning om at det ikke er noen fare med driften siden det har gått skadefritt i mange år. Noen glemmer kanskje at verden ikke er statisk.
- Strengere krav til økt antall operasjoner og færre medarbeidere endrer arbeidssituasjonen og øker ulykkesrisikoen, sier han.
Lovpålagt
Applikasjonsingeniøren trekker fram tre viktige argumenter for en skikkelig maskinsikring:
- Unngå fysiske og psykiske lidelser.
- Det er lovpålagt: Arbeidsmiljøloven setter klare krav til både eier og ansatte for å ivareta sikkerheten.
- Redusere kostnader: Manglende eller misforstått maskinsikring kan ha en høy pris i produksjonsstans, forsikringskostnader, bøter, advokatutgifter og erstatning av kompetanse.
Farlige følgefeil
Han er ikke i tvil om at maskinsikkerhet utført på riktig måte kan gi betydelig bedre flyt i produksjonen, og derfor økt inntekt. Ingeniøren trekker fram et eksempel fra Forskrift om maskiner. I vedlegg 1 heter det at en nødstopp skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig, uten å resultere i tilleggsrisiko.
- Noen ganger ligger den største risikoen i å stoppe prosessen, mener Forsetlund.
Ingeniøren peker også på at oppetid i produksjonen er avhengig av løsninger som effektivt håndterer de enkelte driftstilstandene.
- Under verktøyjustering eller vedlikehold trenger ikke maskinen å være operativ på full hastighet, tror han. Han legger til at programmerbare sikkerhetskontrollere kan være et prisgunstig alternativ til tradisjonell teknologi.
- De kan enkelt og fleksibelt bidra til å beskytte brukerne kun der det er behov.
Les også: Maskinmesteren får ny sikkerhetssjef
Bra for bunnlinjen
Han setter utvilsomt situasjonen på spissen idet han hevder at alle vil ha en sikrere bedrift, men at ingen har råd til å implementere alle sikkerhetstiltak. Poenget er likevel at en fornuftig tilnærming, med visse forbedringer, er bedre enn å sitte passiv på gjerdet.
- Det trenger ikke å være komplisert. I dag finnes det en rekke verktøy for å gjøre de nødvendige beregninger både på stopptider, sikkerhetsavstander og produktvalg, slår Forsetlund fast.
Han oppfordrer produksjonsbedrifter til å kombinere egen erfaring med råd hos konsulenter eller leverandører. Forsetlund mener at brukerne og de ansvarlige som ser arbeidsmiljøet må få en mer aktiv rolle i tilpasningen til optimal produksjon. Han slår et slag for brukervennlighet, og mener man bør motstå fristelsen til gå utenom sikkerhetsfunksjonen,
- Resultatet kan være en positiv overraskelse på bunnlinjen når året er omme, avslutter Geir Forsetlund.
