BALANSE: Vekststang fra andre halvdel av 1700-tallet. Har tilhørt Bergseminaret. (Bilde: Fredrik Drevon)
TELEGRAF: C. G. Olsens typetrykkstelegraf fra 1877 høstet betydelig faglig anerkjennelse, men ble aldri noen kommersielle suksess. (Bilde: Fredrik Drevon)
INSTRUMENT: Eletrisk kanon fra tidlig 1800-tall. Kan ha tilhørt Thomas Bugge. (Bilde: Fredrik Drevon)
KALEIDOSKOP: Det var skotten Sir David Brewster som oppfant kaleidoskopet i 1817. Ordet "kaleidoskop" kommer av gresk - kalós - vakker. (Bilde: Fredrik Drevon)
KIKKERT-OLSEN: Norskprodusert kikkert som tilhørte Christian H.G. Olsen (1835 1921), også kjent som Kikkert-Olsen, første generasjonen av norske instrumentmakere. I 1883 stilte han ut en stjernekikkert på Kristiania-utstillingen som gjorde stor suksess og ga ham ideen om å bygge en egen kikkert til folkeforlystelse. I 1885 åpnet han Europas første folkeobservatorium i Slottsparken med en kikkert som da var Skandinavias største. Olsen viste publikum månekratre, virvelstormer på Jupiter, Saturns ringer og stjernetåker. (Bilde: Fredrik Drevon)
NORDLYSFORSKNING: Terrellakar (t.v.) og katoderør (t.v.) Kristian Birkeland framsatte i 1896 en hypotese om hvordan nordlyset kunne forklares. Han så for seg verdensrommet som et gigantisk katoderør, der sola og jorda var elektrodene. Elektrisk ladde partikler fra sola, ble fanget inn av magnetfeltet rundt jorda og ledet mot polområdene. Kilde: Teknisk Musem. (Bilde: Fredrik Drevon)
EKSPEDISJON: Fransk utgave av boken om Birkelands Nordlys-ekspedisjon. Birkeland hadde tidligere studert i PAris og var venn med storheter som Jules Henri Poincaré, matematiker, fysiker og ingeniør. (Bilde: Fredrik Drevon)
KRIG: Med den elektromagnetiske kanonen håpet Kristian Birkeland å skape et økomisk grunnlag for sin Nordlys-forskning. To prototyper ble laget. Presentasjonen i 1903 ble ikke noen stor suksess. (Bilde: Fredrik Drevon)

BILDESERIE: Teknisk Museums instrumentutstilling