Energy Vault og DG Fuels

Betongblokker skal lagre solenergi til produksjon av flydrivstoff

Selskapene Energy Vault og DG Fuels inngår nå et samarbeid om til sammen 1,6 GWh lagringskapasitet i form av betongblokker som løftes og senkes. Det første prosjektet på 500 MWh skal bygges neste år.

Når det er behov for å lagre energi, brukes den til å drive en kran som løfter flere tonn tunge betongblokker oppå hverandre rundt kranen.
Når det er behov for å lagre energi, brukes den til å drive en kran som løfter flere tonn tunge betongblokker oppå hverandre rundt kranen. (Foto: Energy Vault)

Selskapene Energy Vault og DG Fuels inngår nå et samarbeid om til sammen 1,6 GWh lagringskapasitet i form av betongblokker som løftes og senkes. Det første prosjektet på 500 MWh skal bygges neste år.

  • Industri

For å bruke den svingende energiproduksjonen fra solcelleanlegg til å produsere grønt hydrogen og syntetisk flydrivstoff med lavt CO2-avtrykk, har det amerikanske selskapet DG Fuels nettopp inngått en stor milliardavtale med det sveitsiske selskapet Energy Vault om tre energilagringsprosjekter.

Det opplyser Energy Vault, som har funnet opp et energilagringssystem som lagrer energi med betongblokker og kraner, i en pressemelding.

Her framgår det byggingen av det første prosjektet på 500 MWh forventes å starte i den amerikanske delstaten Louisiana i midten av 2022. Deretter følger to prosjekter i henholdsvis delstaten Ohio og den kanadiske provinsen British Columbia, som det ennå ikke er annonsert noen dato for.

De tre prosjektene vil til sammen gi 1,6 GWh lagringskapasitet med Energy Vaults energilagringssystem, som bruker samme konsept for å lagre og frigjøre energi kjent fra vann og demninger, men i stedet lagrer energien med flere tonn tunge betongblokker.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

Utnytter tyngdekraften

Når det er behov for å lagre energi, brukes denne til å kjøre en kran som løfter betongblokkene opp og stabler dem oppå hverandre i et tårn rundt kranen.

Motsatt, når det er behov for energien, kan de tunge betongblokkene senkes og tyngdekraften utnyttes til å konvertere den potensielle energien til kinetisk energi ved å utnytte vekten av betongblokkene til å drive store generatorer.

Energy Vault har demonstrert konseptet med en 110 meter høy prototype i den sveitsiske byen Ticino, men dette er første gang at selskapet annonserer at det nå er inngått avtale om konkrete, kommersielle prosjekter.

Det sveitsiske selskapet forventer at avtalen med DG Fuels om de tre prosjektene vil gi en omsetning på 520 millioner amerikanske dollar, tilsvarende om lag 4,4 milliarder norske kroner.

– Vi er stolte av å samarbeide med DG Fuels og deres partnere for å gjøre fornybar energi økonomisk tilgjengelig døgnet rundt, og dermed støtte DG Fuels i å realisere deres planer for å effektivt levere grønt drivstoff til luftfartsindustrien, sier Robert Piconi, som er medgründer og administrerende direktør i Energy Vault.

Flydrivstoff ut av biomasse og grønt hydrogen

DG Fuels har som mål å etablere en rekke anlegg i både Nord-Amerika og Europa, hvor bærekraftig flydrivstoff med lavt CO2-avtrykk skal produseres ved å kombinere biomasse i form av landbruks- og treavfall med grønt hydrogen produsert fra fornybar energi. Det kommende anlegget i Louisiana er selskapets første store prosjekt.

Avhengig av karboninnholdet i avfallet hevder DG Fuels å kunne produsere opptil 3,6 fat syntetisk drivstoff, som krever både en karbonkilde og en hydrogenkilde, per tonn biomasse, mens de fleste andre konkurrenter kun oppnår 1,1-1,3 fat per tonn, ifølge pressemeldingen fra Energy Vault.

Til dette brukes Fischer-Tropsch-prosessen, utviklet av de tyske forskerne Franz Fischer og Hans Tropsch på 1920-tallet. Det er en kjemisk prosess der karbonmonoksid og hydrogen reagerer med hverandre for å danne flytende hydrokarboner, som deretter kan brukes til å produsere syntetisk drivstoff.

DG Fuels hevder å ha videreutviklet Fischer-Tropsch-prosessen slik at den krever mindre biomasse. Dette oppnås først og fremst ved å bruke oksygen og hydrogen, som produseres med en vannelektrolyse (spalting av vannmolekyler ved hjelp av elektrisitet), hvor strømmen kommer fra fornybar energi, ifølge pressemeldingen.

Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå