KAMERADERI: - Det har blitt mer og mer viktig å klø de riktige personene på ryggen, mener professor Karsten M. Storetvedt. (Bilde: Karsten M. Storetvedt)

Beskylder Forskningsrådet for ukultur

  • Klima

Kritikken mot Forskningsrådet

  • Polareksperter ved Bjerknes- og Nansensenteret rettet krass kritikk mot Forskningsrådet tidligere denne måneden.
  • De mener Forskningsrådet bagatelliserer egne feil, bruker ukvalifiserte fagpersoner i søknadsbehandling, holder tilbake informasjon og at administrasjonen har for mye makt.
  • Forskningsrådet svarte på kritikken i et tilsvar forrige uke.

Karsten M. Storetvedt

  • Karsten M. Storetvedt er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
  • Han har vært tilknyttet Universitetet i Bergen siden 1962, fra 1973 som professor i geofysikk.
  • Storetvedt har gitt ut bøkene ”Global Wrench Tectonics” og ”Om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser” .
  • Han satt selv i komiteer i Forskningsrådet på 80-tallet.

Han er ikke overrasket over kritikken som flere forskere tidligere har rettet mot Forskningsrådet.

- Skjuler egne feil

Kritikken gikk blant annet ut på at Forskningsrådet bagatelliserer egne feil, bruker ukvalifisert fagpersoner og holder tilbake informasjon.

- Forskningsrådet er preget av fastlåste holdninger og en mangel på åpenhet. Systemet skjuler egne feil. Når det kommer opp saker, blir de dysset ned, sier Storetvedt.

- Mer kameraderi

Professoren har skrevet boken ”Om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser” og satt selv i komiteer i Forskningsrådet på 80-tallet. Han er bekymret over utviklingen i forskningsmiljøene de senere år.

- Vi hadde ikke den grad av kameraderi tidligere, og Forskningsrådet leder an i denne utviklingen. Det har blitt mye viktigere å klø de riktige personene på ryggen. Det er få som åpent tør å snakke om det annet enn på tomannshånd, for straffen lurer bak døren, sier Storetvedt, som synes dette er en sørgelig utvikling.

- Det har blitt spesielt vanskelig etter 1985. Da fikk vi direktørveldet. Administrasjonen økte og overtok mye av styringen, sier professoren, som er bekymret på vitenskapens vegne.

- Penger går foran ærligheten. Vi ser denne utviklingen i flere land, spesielt i vestlige land.

- Subtile hevnaksjoner

I januar i år rettet professor Eystein S. Husebye ved Geofysisk Institutt ved Universitet i Bergen mye av den samme kritikken mot Forskningsrådet i en kronikk i Bergens Tidende. Her skriver han at det generelt mangler en kvalitetssikring av de som utfører evalueringsarbeider:

” Nå fremmes det lite faglig kritikk av innstillinger og bevilgninger i faglige miljøer og grunnen er neppe at det ikke finnes kritikkverdige forhold. Heller at faglig kritikk oppfattes personlig slik at subtile ”hevnaksjoner” iverksettes,..”

- Meget åpent system

Forskningsrådets adm. direktør Arvid Hallén stiller seg uforstående til kritikken før han har fått satt seg nærmere inn i saken.

- Forskningsrådet er et meget åpent system. Vi bruker eksterne fagfolk og komiteene er sammensatt og ledes av folk utenfra. Vi har de senere år etablert et mer strigent system for hvordan søknader skal behandles. Det er et forsøk på å bli mer gjennomsiktig og det er mulig å nå frem gjennom klagebehandling, sier Hallén på telefon fra Kina.