Philips Signify smart lys

Smart belysning er kommet for å bli: Her er trendene som vil prege boligbelysningen framover


Lysende ingeniør: Teknologisjef for Signify, bedre kjente som Philips LIghtning, Georg Yianni, har store forhåpninger til hvordan
Lysende ingeniør: Teknologisjef for Signify, bedre kjente som Philips LIghtning, Georg Yianni, har store forhåpninger til hvordan (Foto: Odd R. Valmot)


Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Berlin: Philips, en av Europas store industrigiganter, ble etablert i 1891 for å produsere glødelamper. I dag er glødelampene — inkludert de såkalte sparepærene — nesten borte. Sparepærene brukte riktignok lite energi, men var i praksis basert på teknologien vi kjenner fra lysstoffrør. I dag er det lysdioden som rår grunnen.

Det skjønte Philips tidlig,  og de begynte å produsere sine egne for 11 år siden. Men nå er produksjonsselskapet Lumiled solgt ut, og Philips kjøper heller inn dioder fra leverandører som kan tilby best teknologi til lavest kostnad. Faktisk er hele lysdivisjonen skilt ut i et eget selskap; Signify, men produktene markedsføres under Philips-navnet.

Under IFA-messen i Berlin benyttet vi anledningen til å ta en prat med teknologisjefen for Signify, Georg Yianni.

Lysdioden er hemmeligheten

Vi ville vite hvordan han så på den videre utviklingen av lysdiodene og om det var mulig å klemme ut mer lumen per enn i dag.

– Vi har kommet veldig langt allerede. Da vi introduserte den første LED-pæra som kunne erstattet en vanlig 60 watts glødelampe som gav 806 lumen, brukte den 12 watt. I dag ligger vi på mellom 8 og 9 watt for det samme lysutbyttet, sier Yianni.

– Men det er mulig å komme vesentlig lavere. Vi har demonstrert i labben at vi kan lage dioder med et utbytte på 200 lumen per watt, og det ville kreve bare fire watt for å produsere 800 lumen. Problemet er pris og lyskvalitet. Dette er ikke lyskilder med et kontinuerlig spekter, men konsentrert i de blåaktige spekteret med veldig høy kelvinverdi, sier Signify-sjefen.

Tre klasser

Revolusjon når den kom: Da Philips lanserte den første LED-baserte lyspæra som kunne erstatte en glødelampe tilbake i 2012 var den en verdenssensasjon. Den gav det varme lyset vi liker, men den kostet en formue. De gule belegget på innsiden av plastdekslene var i virkeligheten et slags fosforbelegg som konverterte lyset fra de blå lysdiodene til de frekvensene som manglet for å få hvitt lys. Foto: Philips

Han forteller at lysdiodemarkedet gjerne deles inn i tre klasser. De mest kostbare er høyeffektdioder på mellom to og tre watt som gis svært intens belysning som og som bl. a. brukes til billys. Det brukes mange slike dioder i billys så bilindustrien vil ha flest mulig lumen per dollar.

Segmentet under er mellomeffektdioder. Det er slike dioder vi finner i de fleste Hue-pærene som Philips er blitt så kjent for.

Aller billigst er diodene på under 0,2 watt, som brukes i alle mulig billige dekorasjoner og lyskilder.

— Det å lage lysdioder er noe vi blir stadig flinkere til, selv om økningen i virkningsgrad har dabbet av. Men prisene vil nok fortsette å falle, sier Yianni.

Multifarge

– Vi så for mange år siden at belysning ville gjennomgå en voldsom forandring. Da vi lanserte Hue-serien var det ikke bare for å lyse opp rommene til folk, men for å skape stemninger. Slike pærer er konstruert på en annen måte enn de som har såkalte hvite lysdioder og som egentlig er blå med et frekvensskiftende fosforfiler på. Dagens Hue-pærer har fem ulike lysdioder, mens de tidligere hadde fire. I dag har de en rød, en grønn, en blå, en kald hvit og en varm hvit diode. Til sammen gir det oss mulighet til å gjenskape alle farger i et kontinuerlig spekter, også mettede grønne og røde som de tidligere ikke kunne, sier han.

Smartlys

App: Den enkleste måten å få full kontroll på de enkelte lyspunktene og anvendelsen av det er gjennom en app Foto: Philips

Lys vil bli enda viktigere i årene fremover, men på nye måter. Smart lys er et stikkord for fremtiden, mener han.

– Jeg kan dele denne utviklingen i fire, sier han og begynner med det tilkoblede smarte lysets rolle i sikkerhet og enkelhet, sier Yianni.

Den første trenden er å bruke smart belysning til å utfylle og forsterke sikkerhetssystemet i huset. Lyskildene kan programmeres slik at det ser ut som om boliger er bebodd selv om man er bortreist. Uvedkommende har ikke lyst til å bryte seg inn i hus der lysene tennes og slukkes. Og skulle de finne på det er det ikke bare sirenene som går av: Alle lysene i huset blinker rødt.

Full kontroll: Lys er ikke lenger bare noe man skrur av og på. Det kan dimmes, fargekontrolleres og settes inn i et stadig økende brukeranvendelser. Foto: Odd R. Valmot

Velvære

Det neste er å bruke lys til å forsterke velvære.

Lys påvirker kjemien i hjernen. Det er viktig for søvn, det kan motvirke depresjon det kan forbedre konsentrasjon.

– Alle kjenner jo til hvordan vi lenge har brukt lys til å vekke oss gradvis i stedet for en høylytt ringeklokke. Det er bedre å våkne naturlig med en slags kunstig soloppgang. Vi blir ikke så trøtte i mørketiden om vi sørger for å ha mye av det blå lyset. Og vi sovner bedre om vi tar bord de de samme blå frekvensene om kvelden, som ellers stenger for hjernens produksjon av søvnhormonet melatonin. Før utviklet vi spesiallamper til dette. Det er ikke nødvendig lenger. Nå kan vi programmere de nye lyskildene til å lyse med  riktige frekvensene og lysstyrken via appen, sier Yianni.

Mer enn lyspærer: Etter overgangen til LED lysdioder er det bare fantasien som begrenser hvordan man skal utforme nye lyskilder. Foto: Odd R. Valmot

Til pynt

Lys har også fått en ny rolle når det gjelder å dekorere boliger.

Når lyskildene kan programmeres, kan de brukes til å dekorere boliger på helt nye måter.

– Vi kan lyssette inventaret, vegger, tak og gulv og vi kan la lyssettingen vaiere over døgnet og etter hvilken stemning vi vil oppnå. Vi har jo lenge kunnet sette lyskastere med ulike farger rundt i huset, men det har nok vært forbeholdt de veldig få og vært på langt nær så enkelt og fleksibelt som nå, sier Yanni.

Det fjerde området Yianni peker på er hjemmeunderholdning. Nærmere bestemt TV-er, musikkanlegg og ikke minst dataspill som synkes mot belysningen slik det passer brukeren. Dette handler om at belysningen skal være en slags forsterker for opplevelsene og gi større innlevelse.

– Dette er lett så lenge vi jobber med PC-er, Mac-er og datastrømtilkoblinger, slik som Chromecast. Philips' TV-er kan også kobles til, men det er ikke så enkelt med andre merker ennå. Skal lyssettingen synkroniseres korrekt må vi ha tilgang til datastrømmene for video og lyd, sier han.

Mye mer enn lys

Yianni mener de som en stor aktør i belysning, har muligheter som går ut over selve lyset.

– Vi har lyskilder over alt både inne og ute, og har spurt oss om hvordan vi kan utnytte dette til annen verdiskapning. Det er åpenbart for oss at lyskildene også er et utmerket punkt å ha ulike sensorer. Her kan vi bygge inn alle slags miljøsensorer, og overvåke tilstedeværelse. Det gir en operativ informasjon om hvordan rom brukes og kan brukes til å styre ventilasjon, energibruk, til sikkerhet og andre ting, sier Yianni.

Han forklarer at lyspunktene kan ha radiosendere som wifi, og selve LED-lyset, som likevel svinger med høy frekvens opptil 20 kHz, kan moduleres slik at hver pære har en unik ID for innendørs navigasjon.

– Det mangler hverken på ideer eller muligheter, mener lysteknologen.

Underholdning: Ved å synkronisere belysningskildene i rommet med TV-er, musikkanlegg og PC-spill kan opplevelsen forsterkes Foto: Philips

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå