TALLENE PÅ BORDET: 1,2 milliarder kroner må til dersom regjeringen skal nå målet om 3 TWh vind i 2010, sier administrerende direktør i EBL, Steinar Bysveen. (Bilde: EBL)
UINTERESSERT: ¿ Det virker ikke som om hun er interessert i å treffe oss, sier EBL-direktør Steinar Bysveen om Åslaug Haga. (Bilde: Ole K. Helgesen)
(Bilde: Ole K. Helgesen)
Administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes Landsforbund (EBL). (Bilde: Gorm Kallestad / SCANPIX)

Bekymret over politisk kaos

  • eliaden

Da Steinar Bysveen tok jobben som administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening i 2003, slet bransjen fremdeles med et frynsete miljørykte som følge av flere kontroversielle vannkraftutbygginger.

I dag står EBL-direktøren side om side med Bellona-leder Frederic Hauge og preker om klimautfordringene og hvordan energibransjen skal bidra til å redde verden.

– Vi har gått inn i fornybarenergiens århundre. Og energiprodusentene har blitt en del av løsningen. Ting har endret seg, kan du si, sier Bysveen, med en selvsikkerhet som bare gjør det enda tydeligere; energibransjen er definitivt kommet over på den andre siden.





Enova-bråket

Selv om mange ser på energibransjen som nøkkelen til å møte klimautfordringen, er det fremdeles store, svarte skjær i sjøen. Bysveen slakter regjeringens stadig skiftende målsettinger og rammevilkår. Og han er redd bråket i Olje- og energidepartementet og Enova vil sette fornybarsatsingen langt, langt tilbake.

– Vi er svært bekymret for det som skjer. Myndighetsapparatet er inne i en situasjon vi aldri tidligere har sett maken til. Bråket i Enova og OED fører fokuset på helt andre steder enn det burde være. Hvis vi skal nå de målene som har blitt satt gjennom klimaforliket, trenger man ro og øynene må rettes på det som gjelder, sier EBL-direktøren.





Vinglete politikere

Bysveen er også svært kritisk til det han kaller en vinglete fornybarpolitikk.

– For to uker siden var det bioenergi som skulle løse klimautfordringen. Nå er det plutselig 3 TWh vindkraft innen 2010 som gjelder, og Enova skal bruke det meste av ressursene sine på å nå dette målet. Dette er bare et nytt vers i den stadig omstemte sangen om norske støttesystemer, sier Bysveen. Han fortsetter: – For å illustrere paradoksene i klimapolitikken, holder det å nevne at regjeringen diskuterer å bruke milliarder av kroner for å rense et gasskraftverk på Kårstø som ikke vil gå.





Brev til OED

EBL har nå sendt et brev til OED hvor organisasjonen etterlyser en helhetlig energiplan.

– Vi trenger mer kunnskap for å kunne sette de rette målene og få på plass nødvendige rammevilkår. I dag ser vi at EU diskuterer i mye større dybde enn Norge. Det eneste vi så langt har gjort, ligger på visjonsstadiet, sier Bysveen. Han mener energibransjen flere ganger har blitt lurt av politikeres løfter om å legge til rette for store satsinger på fornybar energi.

– Vi får beskjed fra regjeringen om bare å sette i gang å bygge. Men ingen vil bygge basert på utsagn fra politikere som hopper hit og dit. Derfor står vi i stampe. Vi trenger kunnskap, oversikt og forutsigbarhet. Og vi må ha rammevilkår som varer mer enn 14 dager. Politikerne kan vel ikke tro at vi skal stole på at rammevilkårene vil vare i 64 år når støttesystemene stadig går opp og ned, sier Bysveen. Han understreker at 2020- og 2030-målene som er satt gjennom klimaforliket blir veldig krevende. Og de vil ikke bli nådd dersom regjeringen lurer energibransjen en gang til.

Grønne sertifikater

Direktøren er slett ikke sikker på at regjeringen får på plass et marked for grønne elsertifikater sammen med svenskene.

– Vi sitter med et inntrykk av at forhandlingene ikke engang har startet, så jeg vil ikke putte alle eggene i denne kurven. Det vil ta tid å få systemet på plass, og det er heller ikke sikkert EU godtar ordningen. Hvis vi tillegg skal krangle med svenskene om ulike unntak fra sertifikatsystemet, kan vi glemme en løsning. Det må være et teknologinøytratl støttesystem, slik at de beste og rimeligste prosjektene blir bygget ut først, sier Bysveen, med klar adresse til SV som ønsker å holde vannkraft utenfor ordningen.





– EU vil kreve mye av Norge

Bysveen er overbevist om at EU kommer til å kreve at Norge øker sin produksjon av fornybar energi.

– Ingen vet hvor mye EU vil kreve. I utgangspunktet er maksimumskravet fra EU 50 prosent fornybar. Norge overoppfyller allerede dette. Men jeg tviler på at EU godtar at et ikke-medlemsland som Norge skal stå som det eneste som får nytte av denne maksimumsgrensen. Trolig vil vi få et krav tilsvarende Sverige. Det innebærer at vi må øke fornybarproduksjonen med 20 til 30 TWh.

EUs fornybar energiambisjoner vil skape enorme utfordringer for strømnettet.

– Vi vil få store utfordringer i Norge som vil kreve betydelige investeringer. Og det blir enda vanskeligere i utlandet. Hele nettet i Europa må redesignes hvis vi skal klare å nå disse målene. Det blir ikke enkelt, sier bransjelederen.





ENOVA SVARER: