Hus på Gjerdrum isolert med cellulosefiber. Bygget av prefabrikkerte svenskproduserte elementer fra Karlssonhus. (Bilde: Joachim Seehusen)
Snitt av vegg med cellulosefiber løsull. (Bilde: Joachim Seehusen)
Cellulosefiber er rett og slett opphakket og malt avispapir. (Bilde: Joachim Seehusen)

Bekrefter lavt energiforbruk i avishus

  • Bygg

Mineralullmatter gir et varmetap gjennom konveksjon. Dette varmetapet forekommer ikke der cellulose løsull blir benyttet.

Undersøkelsen fra University of Colorado i USA konkluderer med at cellulosefiber i praksis gir bedre isolasjon enn teoretisk beregninger tilsier, mens mineralull i praksis gir dårligere isolasjon enn beregnet.

Testing

I 1989 ble det ført opp to identiske bolighus på campus, husene ble utstyrt med en rekke sensorer både ute og inne og husene var ubebodd under testperioden.

Forskjellen i energiforbruk mellom de to husene var mindre enn én prosent mens de fortsatt var uisolerte.

Deretter ble det huset med størst luftlekkasje isolert med cellulose løsfiber mens det andre huset ble isolert med glassvatt-matter.

Tettest!

Stor var forskernes overraskelse da nye trykktester viste at huset med cellulosefiber nå var langt tettere.

Testene viste at cellulosefiberen har en tetteevne som er 36-38 prosent bedre enn glassvatt.

En firedel

Så ble varmen satt på. Etter tre vinteruker hadde huset med cellulosefiber brukt 26,4 prosent mindre energi enn huset med glassvatt.

Så ble temperaturen satt til 21,6 grader i begge husene og varmen skrudd av.

Etter ni timer var temperaturen 13,9 grader høyere i cellulosehuset enn i glassvatthuset. Utetemperaturen var i denne perioden drøyt seks grader.

Ikke konveksjon

En dansk rapport gjennomført av KS-Byggteknisk Service kommer til samme konklusjon.

I tillegg til naturlig konveksjon gir mineralull varmetap gjennom påtvunget konveksjon. Dette gjelder både for mineralullplater og løsull.

Danskene konkluderer med at varmetapet for mineralullplater bør justeres opp med 20 prosent for å kompensere for feilaktig montering.

Påslag

I dagens norske regler er det et påslag på 0,015 W/m 2 for utførelse. Det er omtrent en tredjedel av forslaget i den danske rapporten.

Brita Dagestad i Statens Bygningstekniske etat forteller at det sannsynligvis blir innført nye standarder hvor påslagene for utførelse går i tre steg. Disse blir 0, 0,01W/m 2 og 0,04W/m 2. Det høyeste påslaget tilsvarer omtrent det danske forslaget.

Det blir opp til produsentene selv å finne korrekt påslag for sine produkter, forteller Dagestad.