Begynt med stålet

Nylig mottok Mjellem& Karlsen Verft AS det første stålet til fartøyet. Verftet kapret for et par år siden kontrakten for bygging de nye norske fregattene sammen med det spanske verftet Izar (tidligere Empreza Nacional Bazan). Byggingen av de to første blokkene (for- og akterskipet) til fregatten kan dermed komme i gang, sier verftets administrerende direktør, sivilingeniør sier til Teknisk Ukeblad

- Platene er på vei inn i skjærebrennerne og går deretter til bøying, justering, etter-bearbeiding og oppsetting, sier han. Verftet skal bygge blokkene fullt ferdig fra innerst til ytterst, med innmat og det hele, og skipe dem til Spania for sammenbygging med de midtre skrogseksjonene som bygges der. De to siste fregattene - og , skal sammenstilles og ferdigutrustes i Bergen.

-Det har vært en utfordring å trekke med seg norsk industri i prosjektet, sier Martens. Han virker en tanke skuffet over industriens evne til å stille opp på dette store, nasjonale mangemilliarderprosjekt. Samtidig uttrykker han en viss frustrasjon over at myndighetene på lang sikt ser ut til å ignorere norske arbeidsplasser av denne kategori, og sier at det jo må være helt feil å tro at nordmenn i fremtiden skal kunne leve av å barbere hverandre.

Skipene skal først og fremst brukes til hevde Norges myndighet over et havområde syv ganger større enn fastlandet. De skal sikre gass- og oljeinstallasjonene og havet som transportvei. De skal videre yte støtte til det sivile samfunn ved katastrofer og ulykker. I tillegg skal fregattene bidra internasjonalt sammen med andre lands styrker.

Fregattene blir et viktig bidrag til Natos utrykningsstyrker og stående flåtestyrker. Av de opprinnelige fem fregattene av Oslo-klassen som Norge i dag benytter, er bare tre i drift. Disse ble overlevert Forsvaret på 1960-tallet og er således sterkt tynget av alderen. Fra prosjektet ble startet og til første fartøy er operativt, vil det ta i overkant av 10 år.