Zerokyst

Bedrifter setter av 65 millioner kroner til å utvikle hydrogenelektriske fiskebåter

En ny verdikjede for hydrogen kan bli resultatet av det nye prosjektet til en gruppe bedrifter og forskere.

Den dieselektriske sjarken Karoline ble utviklet av blant andre Siemens og Selfa. Nå vil de samme aktørene utvikle hydrogenelektriske fartøyer.
Den dieselektriske sjarken Karoline ble utviklet av blant andre Siemens og Selfa. Nå vil de samme aktørene utvikle hydrogenelektriske fartøyer. (Foto: Selfa Arctic)

En ny verdikjede for hydrogen kan bli resultatet av det nye prosjektet til en gruppe bedrifter og forskere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hydrogendrevne fiske- og havbruksfartøy har lenge stått høyt på ønskelisten til en rekke rederier, båtbyggere, forskere og utstyrsleverandører, men så langt har ikke ønsket blitt oppfylt. Nå setter imidlertid en rekke aktører 65 millioner kroner bak ønsket. 

Selskapene og institusjonene (se liste i egen boks) spenner over hele verdikjeden og er organisert gjennom fornybarklyngen Renergy. Selfa Arctic- og Hymatec-eier Erik Ianssen, som også står bak den første elsjarken Karoline, står i front av prosjektet som kalles Zerokyst. 

Helt konkret er målet å utvikle en ny drivlinje for hydrogenelektriske fiske- og havbruksfartøyer, noe Siemens har hovedansvaret for. I tillegg skal de utvikle et fartøy rundt drivlinjen og bygge om 10 fartøyer fra dieseldrift til hydrogen- og batteridrift. 

Klyngen skal også utvikle et fleksibelt forsyningssystem – en ladelekter – for grønt hydrogen til maritim bruk. 

Vil bruke 200 millioner

Totalbudsjettet for prosjektet er på 200 millioner kroner, og klyngen ønsker å få dekket om lag halvparten av Grønn plattform, som er Forskningsrådet, Siva, Enova og Innovasjon Norges sin støtteordning. Denne potten er på én milliard kroner. 44 prosjekter har søkt om støtte fra denne potten, melder regjeringen.

Renergy anslår at prosjektet kan skape og eksportere verdier for minst 100 milliarder kroner hvis de lykkes, noe som tilsvarer den samlede eksportverdien for norsk sjømat. 

Skal utvikle sikre løsninger

Prosjektet skal deles inn i en industridel og en kompetansedel, forteller Eirill Bachmann Mehammer, elkraftteknologiforsker i Sintef. 

Industridelen handler om å utvikle drivlinjen, fartøyene og infrastrukturen på land. Kunnskapsdelen handler om å utvikle løsninger som gjør hydrogensystemene trygge, lengevarende og energieffektive. 

– En grundig forståelse av miljømessige og samfunnsmessige risiko- og sikkerhetsfaktorer knyttet til hydrogenelektriske fiskefartøy er avgjørende for å få aksept for slike løsninger, sier Mehammer.

Zerokyst ser for seg en ny verdikjede i tilknytning til de hydrogenelektriske fartøyene. Illustrasjon: Renergy
Les også

Tidligere prosjekt ble for dyrt

Flere har tidligere prøvd å utvikle hydrogendrevne fartøy for fiskeri- og havbruksnæringen, og Sintef har vært involvert i de fleste. Allerede i 2017 ble det skissert en løsning for å gjøre hybridsjarken Karoline hydrogendrevet.

I 2019 meldte Ervik kystfiske, Skogsøy båt og Sintef Ocean at de skulle utvikle en fiskebåt som skulle gå på hydrogen produsert av overskuddskraft fra en vindpark i Finnmark. Året etter ble prosjektet skrinlagt. Årsaken var at båten ble for dyr og at det ville blitt vanskelig å fylle drivstoff

Klyngen Ocean Hyway Cluster har også søkt om støtte til å utvikle hydrogendrevne fiske- og havbruksbåter fra den samme potten som Renergy søker om. Ocean Hyway Cluster tar sikte på å utvikle løsninger for større fartøyer. 

Renergy har også planer om å utvikle en hydrogendrevet oppdrettsservicebåt, noe de fikk 28 millioner kroner til gjennom Pilot-E-ordningen tidligere i år.

Tror det blir annerledes 

Prosjektleder Erik Ianssen mener Zerokyst skiller seg fra andre hydrogenfiskebåtprosjekter, ikke bare fordi aktørene har satt av mye penger til prosjektet. 

– Det er bare å se på listen med aktører som er med her, de har prestert over flere år. Når Siemens sier at de skal produsere batterier, så tar det to år før fabrikken åpner, sier Ianssen og viser til flere som har skapt resultater. 

Også Mehammer tror det nye prosjektet vil skille seg fra de andre.

– Jeg tror dette prosjektet vil skille seg ut. Dette har et mer helhetlig perspektiv. Det dreier seg både om drivlinjer om bord og energiforsyning på land, og det handler om flere typer fartøy. Jeg tror det at vi har samlet hele verdikjeden blir en nøkkel for å få til en oppskalering, sier hun.

Dette er deltakerne i Zerokyst

  • Skipsbygger Selfa Arctic (prosjektleder)
  • Teknologileverandøren Hymatec
  • fiskebåtrederiet Øra
  • Verftet Ballstad slip
  • landstrømselskapet Plug holding
  • elektrifiseringsselskapet Lofotkraft Muligheter
  • teknologileverandøren Siemens Energy
  • Sintef
  • næringsklyngen Renergy
  • NTNU
  • Flakstad kommune
  • energi- og infrastrukturleverandøren H2 Marine/Greenstat

I tillegg har Norges Kystfiskarlag og Lofotrådet (kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) gitt sin støtte til prosjektet.

Ladelekter

Både fiskefartøy og havbruksfartøy operer i grisgrendte strøk med relativt lite infrastruktur, og store utbygginger for få brukere kan bli dyrt.

– Dette er den evinnelige høna og egget-problematikken: Man kan ikke bygge et fartøy uten infrastrukturen, og man kan ikke bygge infrastrukturen uten fartøyer, sier Mehammer.

Løsningen til Zerokyst er å bygge en hydrogen og strømforsyningslekter som kan flyttes dit det er behov for drivstoff. 

– Under lofotfisket vil det for eksempel være stort behov for energi i Lofoten, mens utenfor sesongen kan lekteren flyttes til et annet sted, for eksempel til et oppdrettsanlegg, sier hun.

Lekteren skal kunne taues lange avstander. Overskuddsvarmen og oksygenet fra hydrogenproduksjonen skal etter planen brukes på settefiskanlegg. 

Trykksatt hydrogen

Fergesektoren har kanskje kommet lengst med hydrogendrevne fartøy, med Norleds Hydra i Rogaland og den planlagte hydrogenfergen over Vestfjorden nord i Nordland. Hydrogenfiskebåtprosjektet må likevel utvikle en egen drivlinje for deres planlagte fartøyer. I motsetning til Hydra skal de bruke trykksatt hydrogen. 

– Per i dag finnes det ingen gode løsninger for trykksatt hydrogen. Hydra går på flytende hydrogen. I tillegg trenger vi noen mindre løsninger her, sier Ianssen. 

Zerokysts drivlinje skal også designes for å kunne erstatte dieseldrivlinjer i eksisterende fartøyer. 

Prosjektet skal etter planen pågå over tre år, og drivlinjen, båtene og forsyningslekteren skal etter planen være klart innen andre kvartal 2024. Svaret på om de får pengene fra Grønn plattform kommer den 8. september i år.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå