Bedre sveis over verftene

Mekanisering og automatisering griper om seg i verftsindustrien, spesielt i forbindelse med materialflyten. Administrerende direktør Ivar Kjærvik Hanson i TTS Handling Systems AS, et selskap som utvikler nye produksjonskonsept for verftsindustrien, slår fast at logistikken fornyes ikke bare i de store verftene, men også i små og mellomstore verft.

– Mer rasjonelle produksjonsmetoder ved bruk av panellinjer er etter hvert blitt moden teknologi i verftsindustrien. Det samme gjelder bruken av enside-sveiseteknologi, som vesentlig forbedrer både prosess og prosesstid ved panel- og seksjonsbygging, sier Hanson.

Roboter kutter

Innen selve automatiseringen ser han en trend med økt bruk av roboter i kutte- eller skjæreprosessen. – Her er det meget høye produktivitetsgevinster å hente, spesielt innen profil- og bjelkekutting. Slikt utstyr er på full fart inn i verftsindustrien. Med etablering av en gruppe av mellomstore verft, kan selv mindre verft, med relativt lav produksjonsvolum, rettferdiggjøre å investere i robotiserte produksjonslinjer.

Sveiseroboter gir også store produktivitetsgevinster, men Hanson registrerer en viss konservatisme i sveisemiljøene ved verftene. Derfor har ikke roboter fått like stor innpass som innen kutting av profiler, og verftene får ikke utnyttet sine ressurser teknisk og økonomisk optimalt.

– Materialflyten og logistikken på verftene påvirker vesentlig verftenes kostnader innen håndtering av materialer. På mange måter er dette ikke noe ny teknologi i seg selv, men er et område hvor vi opplever mange henvendelser fra verft verden over, sier Hanson.

En profesjonell løsning på dette området vil ifølge Hanson ofte gi store besparelser når det gjelder timeinnsats i tilvirkningen. Ofte går altfor mange timer med til håndtering og faktisk dobbelhåndtering av utrustningsenheter, deler og komponenter – hele mylderet av utstyr som skal inn i et skip.

Større moduler

En annen trend gjør seg også gjeldende innen byggestrategi: – Ved å ta i bruk teknologi og utstyr som gjør verftene i stand til å benytte og håndtere større moduler, seksjoner og blokkseksjoner, oppnår verftene en gunstigere og mer skjermet produksjon ved at mer av arbeidet foregår inne i produksjonshaller i stedet for i byggedokken ute. Ofte er dokken også en flaskehals og begrensende faktor når det gjelder verftets totale byggekapasitet. Det kan øke sitt forretningsvolum ved å ta i bruk utstyr som øker evnen til å flytte større seksjoner.

Et eksempel på dette finnes ved kinesiske verft, som er konkurransedyktige fordi de er rimelig godt mekaniserte og automatiserte, og ikke minst disponerer de rimelig arbeidskraft. Med konkurransedyktig produksjon og kostnadsnivå har de kunnet øke sin markedsandel. Ofte har de kunne opprettholde arbeid til arbeidsstokken ved nettopp å få bestilling på og kunne bygge flere skip enn tidligere, samt ved at de har kunnet øke kapasiteten med bruk av tungløftsutstyr som har resultert i redusert gjennomløpstid i dokken.

Sammensetting

På markedet kommer det mer og mer utstyr som bidrar til å forenkle og effektivisere sammensettingsprosessenøsninger, for eksempel løsninger for oppsveising av dobbeltbunnseksjoner. Her kommer blant annet mindre robotenheter inn. Disse kan gå inn og brukes i trangere rom og foreta mange sveiseoperasjoner. Her er teknologien ganske ung og kanskje ikke tilstrekkelig moden, og verftenes bruk av denne teknologien er ikke kommet særlig langt.

– Dette er området som sluker mange timer for mange verft, så her vil besparelsespotensialet være ganske stort, sier Hanson.

Detaljert design

Tidligutrustning av seksjoner er et ledd i produksjonskjeden som det er viktig å se på, mener Hanson. Arbeid som tradisjonelt foregår i byggedokken eller utrustningskaien, kan i større og større grad flyttes inn i utrustningshaller. Dette kalles gjerne en stasjonær utrustningsfilosofi. Der har man i selve sammenstillingshallen mindre utrustningsverksteder av for rør-, elektriker-, elektronikk- og snekkerarbeid. Et slikt opplegg krever en mer nitid og detaljert design.

– Det forutsetter ofte at verftet har design- og tegnekontor selv, noe som enkelte verft faktisk har avviklet. Men, at verftet selv ikke styrer design og konstruksjonsprosessen, er uheldig med hensyn på å kunne foreta tidligutrustning av seksjoner på en effektiv måte. Dermed reduserer man mulighetene til å oppnå en rasjonaliseringsgivinst på dette området, sier Hanson.

Økt samarbeid

Norske verft er relativt små og har vanskelig for å oppnå stordriftfordeler, særlig innen stålfabrikasjon og sammensetting. For å kunne være konkurransedyktig sammenlignet med de større verftene, må mindre verft samarbeide vesentlig bedre enn de har gjort hittil. Det kan gjøres ved at samarbeidende verft spesialiserer seg på deler av byggeprosessen. Dermed oppnår det enkelte verft å komme ganske høyt opp på lærekurven og vil kunne dra ut stordriftfordeler.

I Nederland har samarbeidende verft spesialisert seg innen ulike deler av produksjonsprosessen. Slik har de lykkes i å dra ut stordriftsfordeler av en situasjon som i utgangspunktet skulle tilsi at det ikke var mulig.

– I Norge har vi en lignende verftsstruktur, og vi burde ha forutsetninger også her på berget til å lykkes med en slik modell, sier Ivar Kjærvik Hanson.