(Bilde: LG)
HD-demo full oppløsning
SD-demo full oppløsning

Bedre fjernsyn med HD-TV

På fiber

  • Det er ikke slik at all transport av fjernsyn blir formidlet over satellitt. I dag er det enklere og billigere å sende punkt til punkt med fiberlinje.
  • Discovery blir produsert utenfor London. Der hentes den av TSB som selv koder den og overfører den på fiberlinje til satellittstasjonen i Nittedal.
  • Der settes den sammen med de andre kanalene og sendes ut til satellitten for distribusjon til de tusen hjem.

Bedre koding

  • I tillegg til den økte bitraten på hver transponder vil det bli brukt mpeg4 på de fleste nye HD-TV-kanalene i stedet for mpeg2, som er den tradisjonelle måten å komprimere digitale videosignaler på.
  • Mpeg4 er en mer effektiv koding, men gir neppe mer enn 20 prosent med dagens dekodere. Teknologien er ennå i rask utvikling og ventes å bli en god del mer effektiv i årene fremover.

Jakten på en bedre fjernsynsopplevelse begynte i Japan på slutten av 70-tallet, men nå er den nye TV-standarden kommet til Norge.

1. februar lanserte Canal Digital fire kanaler på satellitt-TV, og flere kommer utover året. Senere i år vil Get og Canal Digital formidle HD-TV (HøyDefinisjons-TV) på kabel. Vi vil også få HD-TV i det digitale bakkenettet, men det vil ta noen år.

To standarder

To hovedtyper formater benyttes i HD-TV, og moderne TV-er kan vise begge. Formatene har omtrent det samme informasjonsinnholdet per tidsenhet. Det ene kalles 1080i, og oppløsningen er på 1920 ganger 1080 punkter. i-en står for interlaced, eller linjeflettet på norsk. Det innebærer at bildet deles i to ved å sende linje 1, 3, 5, osv. i det ene halvbildet og linje 2, 4, 6, os. i det andre.

Hvert sekund sendes 50 slike halvbilder som har 540 linjer hver. Akkurat som i dagens PAL-system altså. Det er en slags kompresjon som også forhindrer flimmer.

Det andre formatet kalles 720p, der p står for progressivt. Oppløsningen i dette formatet er på 1280 ganger 720 punkter, og her består alle de 50 bildene i sekundet av alle de 720 linjene.

Hva er best?

I fjernsynskretser er det ingen enighet om hva som er best av 1080i og 720p. Den europeiske fjernsynsorganisasjonen EBU anbefaler 720p, mens mange av de kanalene som vil komme i tiden fremover er 1080i.

Problemet med et linjeflettet format er at det kan oppstå flimmer fra den ene bilderammen til den andre ved raske bevegelser. Derfor mener mange at 720p er bedre til sportssendinger, mens film er best med 1080i.

I film er utgangspunktet 24 bilder i sekundet som regnes om til 25 til TV-bruk. I et slikt tilfelle trengs det to halvbilder for å gjengi en filmrute. Og fordi de to bildene har samme utgangspunkt, blir det ikke noe linjeflimmer, og den praktiske oppløsningen blir 1080, altså omtrent to megapiksler per bilde.

På de nye blålaserplatene HD-DVD og Blu-ray vil mange av filmene lagres i 1080p, men med 24 bilder i sekundet. Det betyr at de ikke lider av problemet med linjefletting. I tillegg vil de ha en høyere bitrate på grunn av mindre kompresjon. Resultatet er enda litt bedre kvalitet.

Selv om opptaksstandarden i studio går mot 1080p med 50 bilder i sekundet, er det ingen planer om å sende dette formatet. Det ville gi drastisk reduksjon i kanalkapasiteten.

Det kan også være verd å merke seg at ikke alle de nye flat-TV-ene kan vise 1080p selv om de er HD-Ready. I de nye TV-ene blir bildet uansett regnet om og vist progressivt selv om sendingen er linjeflettet.

DVB-S2

Foreløpig finnes HD-TV bare på satellitt her i landet. Satellittfjernsyn har hittil blitt sendt via den digitale fjernsynsstandarden DVB-S, hvor S indikerer at det er satellittversjonen av den digitale fjernsynsstandarden Digital Video Broadcasting. I fjor kom ny versjon av denne standarden; DVB-S2, som øker bitraten fra hver transponder kraftig.

En transponder i en satellitt er den kanalen som mottar signalet fra jordstasjonen og sender det tilbake. En satellitt har et gitt antall transpondere som til sammen gir satellitten en viss kapasitet. Det gjelder å utnytte hver transponder best mulig slik at den får høyest mulig bitrate.

Det er først og fremst bedre modulasjonsteknikk, men også forbedringer i feilkorrigering som gjør at bitraten øker fra 38 til 48 Mbit/s når det brukes DVB-S2 i stedet for DVB-S.

Teoretisk ville det være mulig å øke bitraten i en transponder til 100 Mbit/s, men da ville folk trenge en enorm parabolantenne for å motta sendingene. Telenor Satellite Broadcasting (TSB) som formidler signalene for Canal Digital, har egne folk som driver med såkalt linkbudsjettering.

De skal finne det optimale forholdet mellom signalkapasitet og støy innenfor den strømtilførselen som er mulig å gi hver transponder fra solpanelene ombord i satellitten.

Dessverre er det ikke mulig å innføre den nye DVB-S2-standarden uten videre, for da må alle satellittdekoderne rundt om i de tusen hjem byttes ut. Men når HD-TV nå innføres, er de nye dekoderne forberedt på DVB-S2.

Få kanaler

Selv om det blir mye større bitrate tilgjengelig, krever HD-TV mye mer enn vanlig SD-TV (StandardDefinisjon). TSB er svært opptatt av at kvaliteten skal være best mulig. Derfor benytter de 15 Mbit/s til hver av de nye HD-kanalene.

Det betyr at en transponder med DVB-S2 kan sende tre kanaler i HD. På sikt håper man at dekoderne blir så mye bedre at det vil gå an å kode til samme kvalitet på rundt 10 Mbit/s.

TSB har også planer om å innføre det som kalles statistisk multipleksing. Det innebærer at de kanalene med høyest bitratebehov får prioritet innen en transponder. I en fotballkamp vil bildeinformasjonen endre seg svært hurtig i forhold til en kanal som viser hodet til en nyhetsoppleser.

Lyden i hver HD-kanal formidles i to systemer. Et lydspor er i stereo og bruker 256 kbit/s, mens surroundlyden i Dolby Digital 5.1 bruker 384 kbit/s. I tillegg trengs det litt kapasitet til den elektroniske programguiden (EPG) og til annen informasjon som kryptering.