Basseng for bedre miljø

Problemet melder seg hver gang himmelen åpner slusene for fullt: Regnvannet oversvømmer avløp og kloakkanlegg slik at forurenset vann renner ut i vassdrag og fjorder. I to prosjekter på Østlandet skal det nå benyttes en løsning som går ut på å samle overflatevann i utjevningsbasseng.

Regnvannsteknologi er betegnelsen på de tekniske løsningene som skal hindre flom i kombinerte avløp- og kloakkanlegg. Statens vegvesen prøver metoden ved bygging av ny E18 i Vestfold, mens Oslo kommune skal bygge et 250 kubikkmeter stort utjevningsmagasin på Bygdøy.

Nordmenn blir minnet om problemet når lokale helsemyndigheter med ujevne mellomrom går ut med advarsler mot bading etter store regnskyll. På kontinentet er forurensing av vannforsyning en større trussel.

Tyskerne reagerte

Nye EU-regler, som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom EØS-avtalen, setter detaljerte krav til dimensjonering av kloakksystem. Anleggene skal tåle de vanlige skybrudd og stormer som opptrer relativt hyppig. I motsatt fall har publikum grunn til å klage. – Det første søksmålet mot kommunale myndigheter i et europeisk land, som følge av oversvømmelser ut over normen, har allerede ført frem, opplyser Hans Brombach fra firmaet Umwelt- und Fluid-Technik.

Brombach var nylig i Oslo for å diskutere regnvannsteknologi med norske konsulenter og kommunalt ansatte.

I Tyskland førte regnvann i avløpssystemene til en alarmerende situasjon for vannforsyningen i store deler av landet på midten av 1970-tallet. Hver gang avløpsrørene ble fylt opp, løsnet sedimenter med bakterier, som fløt utenom renseanleggene og inn i vannforsyningsbassengene.

Etter at problemet ble tatt alvorlig, er situasjonen for vannforsyningen i Tyskland kraftig forbedret. Ved kraftig nedbør blir en stor del av vannet i avløpsnettet ledet over i lukkede magasin. – Elvene er blitt renere og badeforbudet opphevet i mange tyske elver og innsjøer, forteller Brombach.

E18 i Vestfold

I Norge er slike utjevningsmagasin sjelden benyttet. Men fordi stadig større flater bebygges også her, er regnvannsproblemet blitt mer akutt. På veiene er skjerpingen av dreneringskravene med på å øke problemet. Regnvannet skal raskt bort – med den konsekvensen at mye av det havner i kloakken.

Ved Norges største veiutbygging, den nye 33 km lange firefelts motorveien gjennom fire kommuner i Vestfold, er byggingen av utjevningsmagasin integrert i prosjektet. 14 bassenger langs veien skal samle opp overflatevann i lukkede system.

Byggeleder og miljøkoordinator Kristi Kvernvik ved Statens vegvesen i Vestfold forteller at Holmestrand kommune var først ute med å kreve tiltak for å verne drikkevannskildene. Etter hvert ønsket også Sande kommune det samme.

To formål

Bassengene langs veien har to formål: De skal sedimentere partikler som følger med overflatevannet og som inneholder tungmetaller fra veitrafikken. Videre skal bassengene hindre flom i bekker og elver som ville føre til erosjon.

– Vi er spente på hvordan dette vil virke og håper at Vegvesenet kan ha nytte av våre erfaringer ved senere utbygginger, sier Kvernvik.

Magasinene langs E18 skal ikke tømmes. Tanken er at vannet skal fordampe tilstrekkelig til at bassengene kan ta imot nye vannmengder ved neste store regnskyll.

Bedre badevann

Oslo kommune har tidligere bygd et underjordisk utjevningsmagasin på Nordberg for å fange opp overflatevann som ellers ville ha flommet ut i Gaustadbekken. – Nå planlegges et nytt magasin på Bygdøy, opplyser Geir Lindholm fra Oslo kommune, Avløp og miljø.

Det 250 kubikkmeter store magasinet blir fire meter dypt og skal koste 4,1 millioner kroner. Oppsamlingen av vannet vil bedre vannkvaliteten på Huk, der inntil 7000 badegjester samles på fine sommerdager.

Ved planleggingen av utjevningsmagasinet på Bygdøy har kommunen for første gang benyttet et avansert modelleringsprogram for å beregne avløpsmengdene med tanke på å dimensjonere anleggene riktig. Slike beregninger gjøres for hele byen, og de skal danne grunnlaget for oppgradering av avløpssystemet i hovedstaden.