Avsløringene kommer fram i en rapport utarbeidet av danske Danwatch, som på samme måte som Norwatch i Norge overvåker vestlige selskapers sosiale profil når de etablerer seg i sør.
Les hele rapporten her.
I de fleste telefoner
De kinesiske batteriene det er snakk om, finner ofte veien inn i mobiltelefonene til Nokia, Motorola, Samsung og LG Electronics, som sammen med SonyEricsson selger åtte av ti mobiltelefoner i verden, melder danske Ingeniøren .
Mobilprodusentene hevder at de er samfunnsansvarlige, og at de har etiske retningslinjer for sine leverandører.
I likhet med Telenor-opprullingen i Bangladesh, ligger problemet i at selskapenes etiske og HMS-relaterte retningslinjer kun strekker seg ett ledd nedover i leverandørkjeden, konkluderer rapporten.
Kongo
Ifølge rapporten arbeider tusenvis av barn i gruver for å framstille metallene som kreves til batteriproduksjonen.
Særlig gjelder dette Katanga-provinsen sør i Kongo. Her finnes noen av verdens største reserver av blant annet kobolt og kobber.
Tvinges i gruvene
Selv om det knapt gir mat på bordet, tvinger den utstrakte fattigdommen folk til å arbeide for luselønn og uten elementært sikkerhetsutstyr i gruvene.
Gruvedriften fordriver i tillegg hele bosettinger, og hele samfunn er tvangsflyttet uten kompensasjon. Protester slås ned på med vold. Gruvene har også sperret tilgangen til vann og andre naturressurser for menneskene i området.
Toet sine hender
Allerede i 2001 dokumenterte et ekspertpanel i FN forholdene i Kongos gruveindustri, blant annet i koltan-utvinningen.
I tiden etterpå har internasjonale organisasjoner forsøkt å få selskaper som Nokia, Motorola, Samsung, LG Electronics og Sony Ericsson til å garantere at metallene i deres produkter utvinnes under bæredyktige forhold, ifølge Danwatch.
Selskapene har hittil argumentert med at det er vanskelig, om ikke umulig, å vite hvor metallene i telefonene kommer fra.
- Ingen unnskyldning
Organisasjonen har sendt ut et spørreskjema til Nokia, SonyEricsson, Samsung, Motorola og LG, hvor selskapene blir bedt om å oppgi hvem som leverer deres batterier.
.png){kind=logo}
Også her forklarer mobilprodusentene at de ikke kan forhindre eller kontrollere om deres underleverandører kjøper kongolesiske metaller.
Ikke bra nok
Det holder ikke, mener generalsekretær Henrik Stubkjær i Folkekirkens Nødhjelp, som bestilte rapporten fra Danwatch.
– Rapporten viser at det er fullt mulig å kartlegge leverandørkjeden fra gruveproduksjonen i Kongo til ferdige mobiltelefoner i Danmark. Hvis en organisasjon som Danwatch kan gjøre det, må mobilprodusentene også kunne gjøre det. De har tross alt direkte tilgang til sine leverandører, sier Stubkjær.
Krig og korrupsjon
Verdensbanken presset i sin tid på for å få solgt det kongolesiske gruveselskapet Gécamines' konsesjoner til private for å få fart i gruveindustrien i landet.
De påfølgende salgsforhandlingene var dessverre preget av dyptgripende korrupsjon, blant såvel høytstående embetsmenn som politikere, heter det i rapporten. Bedre ble det ikke av at kontraktene gjerne ble inngått under den blodige krigen der åtte afrikanske nasjoner, med Kongo i sentrum, deltok.
Krigen i seg seg selv krevde tre millioner menneskeliv. Kontraktene er i tillegg ytterst gunstige for gruveselskapene på bekostning av folket, i visse tilfeller med opptil 30 års skattefritak.
