Endelig er forholdene for trafikken på E18 i Kristiansand i ferd med å bedres. Ny trasé vil gjøre det lettere for bilistene å passere byen. Men samtidig har utfordringen for planleggerne av den nye traseen vært at E18 gjennom Kristiansand faktisk fungerer som lokalvei for de fleste trafikkanter, ca 30 000 hvert døgn, som enten skal til sykehusområdet på Eg, opp Setesdalsveien eller til sentrum og Kvadraturen.
Derfor var det ingen vits å legge ny E18 helt utenfor bykjernen. Resultatet er blitt til dels kompliserte tunnelsystemer i Baneheia med planfrie kryss og store spennvidder.
For tiden er E18 i Kristiansand det største igangværende anleggsprosjekt i Norge. Hele prosjektet har en kostnadsramnme på 920 millioner 2000-kroner. Etter planen skal anlegget være ferdig innen utgangen av 2004.
– Den største utfordringen med tunneldrivingen i Baneheia har ikke vært lekkasjer fra vannene i området, men å overbevise politikere og naturvernere om at vi ikke ville få en gjentagelse av Romeriksporten. Det er ikke nok at vi kan bygge tunneler på en skikkelig måte, politikere og publikum må også ha tiltro til at vi kan, sier prosjektleder Egil Tveide i Statens vegvesen Vest-Agder.
Han minner om at politikerne påla veikontoret å utrede en alternativ trasé da de fryktet sin lokale Lutvann-skandale i Baneheia med tømming av de idylliske Stampe-tjernene. Utredningene kostet prosjektet to millioner kroner, og var for det meste bortkastet.
Mer enn planlagt
Baneheiatunnelene går i gneis med moderat oppsprekning uten store svakhetssoner. – Med fjelloverdekninger på 10 til 40 meter har tunnelarbeidene gått greit. Vanntettingen har vært vellykket med systematisk forinjeksjon med sement. Etter at de mest ømtåelige deler av tunnelene var drevet, kunne vi konstatere at vannstanden i Stampene ikke var målbart påvirket. Innlekkasjene i tunnelene ble flere ganger målt til under to liter i minuttet pr 100 meter tunnel. Det er under en tredjedel av det som var satt som lekkasjegrense fra området ved Stampene, forklarer Tveide.
Det er ikke brukt kjemiske injeksjonsstoffer, men injeksjonsmengden ble mye større enn planlagt. Hittil har det gått med over 500 kg injeksjonsmasse pr. meter tunnel, mens vi planla å bruke 180 kg. Etterhvert som vi fikk erfaring, ble det vanlig å bore en skjerm på rundt 35 hull med 24 meters hullengde. Dette var kombinerte sonder- og injeksjonshull og det ble injisert for hver tredje salve, forteller Tveide videre.
Må rømme byen
Nær halvparten av kostnadene med prosjektet, ca 400 mill. kroner, er knyttet til den en kilometer lange løsmassetunnelen, kalt Oddernestunnelen. Anbudsfristen er 30. april og oppstart skjer rundt årsskiftet. Entreprenørene er invitert til å bruke sin erfaring og kreativitet til å komme med bedre byggemåter enn det som ligger i anbudsgrunnlaget.
– Over tre km med spunt skal ned langs denne strekningen. Det er over en normalt årsforbruk av spunt i Norge. På grunn av støyproblematikken vil vi bruke et nytt system, kalt Silent Piler. Med hydraulikk presses spunten ned i bakken i stedet for å bli banket ned, forklarer byggeleder Odd Johansen.
Oddernestunnelen går i sand og silt; en blanding av leire og sand. Den får både fire og seks felt.
– Under byggingen venter vi ikke bare utfordringer med støy gjenom et tett boligområde. Tett inntil traseen ligger en kirke fra 1100-tallet. Den tåler hverken grunnvannssenkning eller rystelser. Skjer det noe med denne kirken, må veikontoret rømme byen, sier Johansen.
Han trekker også frem at E18-trafikken, med 30 000 kjøretøyer daglig, skal avvikles i byggeperioden. Av den grunn kan ikke tunnelen bygges i full bredde under ett.
Uten svinnriss
Den nye brua over Otra ble bygd i 1998 av arbeidsfellesskapet Br. Reme/NCC og hadde en entreprisekostnad på 30 millioner kroner. Brua er fundamentert på svevende peler og brudekket er uten svinnriss. Det ble oppnådd ved å sprøyte membran på fersk betong, som ble dekket med fiberduk, som igjen ble vannet mens betongen var fersk.
Banehaven portal er Baneheiatunnelens utløp mot vest. Entreprisen på ca 45 millioner kroner utføres av PEAB og er ferdig til høsten. Det benyttes kraftig permanent og midlertidig spunt med omfattende stagforankring. Byggegropa graves til ca 12 meters dyp og entreprenøren har en utfordrende oppgave med kontroll av grunnvannsstand inni og utenfor byggegropa. Det var for øvrig her at kabler til Telenor ble kuttet i fjor sommer, noe som koblet ut telekommunikasjonene på hele Sørlandet og blant annet førte til stengning av Kjevik flyplass.
Liten organisasjon
– For en vellykket gjennomføring av prosjektet hittil, har det vært nyttig at vi har en stor faglig seksjon lokalt her i Vest-Agder, med kompetanse innen geologi, veiplanlegging, konstruksjon og byforming. Vi har truffet der utfordringene har vært størst. Selve prosjektorganisasjonen er relativt liten, bare 10 årsverk, sier byggeleder Johansen.
