Bakstreversk?

NORSKE KOMMUNEINGENIØRER ER lite begeistret for en oppfinnelse som har gjort nytten i andre land i årevis. Med en søppelkvern i kjøkkenbenken reduseres avfallsmengden fra husholdningene vesentlig. Matsøpla går i kloakken istedenfor i søppelsekken. Lukt- og rotteplager forsvinner og transportbehovet blir en brøkdel.

Kommunenes Sentralforbund tillater ikke oppmaling av avfallsprodukter for transport i avløpssystemet. Men enkelte kommuner går sine egne veier. Som TU skriver i denne utgaven (s. 12-15), trosser Bardu og Stokke regelverket til KS. De to kommunene gir sine innbyggere søppelkvern og dermed et alternativ til å bli kvitt matavfallet. De to går i mot Norsk vann- og avløpsverkforening (Norvar) som har konkludert med at ulempene er langt flere enn fordelene ved innføring av søppelkverner.

Uenigheten ser ut til å være avhengig av eget ståsted. Opprørskommunene har tatt utgangspunkt i hva som er best for innbyggerne og søppeltømmerne. Norvar ser alle problemene som oppstår i de tekniske anleggene; som manglende kapasitet i rørledningene, økte nitrogen- og fosforutslipp og behov for ekstra investeringer i renseutstyr. Betenkelighetene avslører et avløpsnett i mange norske kommuner som ikke holder mål. Det er altså ikke avfallskverner i kjøkkenbenken i seg selv som er problemet, men kapasiteten i avløpsnettet. I så fall har mange kommuner uansett en utfordring de kommende årene med oppgradering.

Dersom erfaringene fra Bardu og Stokke er positive, vil flere kommuner, som likevel skal oppgradere sine nett og renseanlegg, følge etter. Det bør føre kommuneingeniørene i medlemsverkene i Norvar på nye tanker. KS bør i alle fall snarest endre sitt reglement om forbud.

Økonomisk vil trolig den ene løsningen bli like dyr som den andre. Det avfallskverner og renseanlegg koster, oppveies av innsparinger på transport og håndtering av søppel. Kommuneingeniører er vel ikke annerledes enn andre ingeniører og ser muligheter i andre tekniske løsninger enn dem de har brukt i alle år?