SKREDDERSYDD:Den klassiske Yagi-antennen peker mot signalkilden. Den består av en foldet dipol, en reflektor bak denne som sørger for at antennen blir retningsbestemt og flere direktorer som bidrar til forsterkning og økt retningsfølsomhet.
YAGI-ANTENNEN: Den klassiske Yagi-antennen peker mot signalkilden. Den består av en dipol som er foldet, en reflektor bak denne som beskytter mot støy og reflekterer ønskede signaler tilbake til dipolen. Foran sitter flere direktorer som bidrar til forsterkning og retningsfølsomhet.
GITTER:Gitterantennen er et alternativ til Yagi og har blitt mye brukt i det svenske bakkenettet.

Bakkenettantennen

Antennen

Selv om det nye bakkenettet er aldri så digitalt, er alt ved det gamle når det gjelder antennene. Det er mange ulike typer antenner, men den enkleste og langt mest utbredte er den såkalte Yagi-antennen som har fått navn etter en japansk professor. Poenget med antennen er at den skal motta signalene og forsterke dem nok til at mottakeren i settop-boksen kan bruke dem.

En Yag-iantenne består av flere elementer hvor selve dipolen er den viktigste biten. Dipolen er en leder, gjerne et aluminiumsrør som er foldet i en enkel sløyfe. Lengden på dipolen er halvparten av bølgelengden den skal motta. Dipolen omsetter det elektromagnetiske feltet i radiobølgene til elektriske signaler som mottakeren kan forsterke opp. Selv innen i mikrobølgehodet i en satellittantenne finner du en dipol, men her er antennen bare et par mm bred.

Ulempen med en enkel dipol er at den virker like godt både forfra og bakfra. Derfor kan den lett plukke opp forstyrrende signaler. Yagi fant ut at ved å sette på en pinne bak dipolen, en såkalt reflektor, isolerte den mot forstyrrelser bakfra. Samtidig reflekterte den det ønskede signalet tilbake til dipolen og økte det mottatte signalet.

Ved å sette på en litt kortere pinne foran dipolen, en direktor, gav det en ytterligere forsterkning av signalet. Jo flere slike, desto mer forsterkning, men samtidig blir antennen mer retningsfølsom.

I disse dager går startskuddet for det digitale bakkenettet i Norge. I løpet av de neste to årene må alle norske bakkenettbrukere over på en digital plattform. Ifølge reklamen er alt du trenger en ny boks mellom TV-antennen og TV-en. En dekoder, eller som stadig flere sier, en settop-boks. Altså en boks som står på toppen av TV-settet, selv om det er dårlig plass for slike på de nye flatskjermene.

Erfaring fra Sverige har vist at det ikke alltid er så enkelt som det påstås. I noen områder har opptil 40 prosent av brukerne av det nye digitale bakkenettet byttet antenne.





Signaler inn

Det er flere årsaker til at så mange har byttet antennen. For det første har mange vanskelige mottakerforhold. For å løse problemene med det er det brukt ulike antenner og filtre for å rette seg inn mot de kraftigste senderne, eller gode signaler som reflekteres fra fjell eller bygninger. Slike filtre gjør seg dårlig i det nye nettet.

I tillegg vil de digitale sendingene være i UHF-området, og det er ikke behov for de gamle VHF-antennene lenger. I dag har mange både VHF- og UHF-antenner som ser ut som dårlig bygde kråkereir. Slike uskjønne konstruksjoner kan trygt erstattes av en ny, både bedre og penere antenne.

Et lite tips til de som helst ikke synes antenner skjemmer husveggen er å male den i husets farger. Bruk billakk. Det fungerer og endrer ikke antennens karakteristikk.





Rett på

Antennen skal peke mot den sterkeste signalkilden (senderen). Mottak av signaler fra sterke reflekser kan være meget krevende og anbefales bare som siste utvei.

Når utskiftingen etter hvert tiltar, kan det være vanskelig å få fagfolk til å gjøre jobben, men de nye settop-boksene for bakkenettet har ofte en signalstyrkeindikator som kan være til god hjelp for å rette inn antennen.

På sendersiden er antennens rolle å oversette et elektrisk signal til et elektromagnetisk felt. På mottakersiden skjer det motsatte. Her fanger antennen opp det elektromagnetiske feltet og oversetter det til en elektrisk strøm.

Slik er det enten signalene som formidles av radiobølgene er analoge eller digitale. Faktum er at alle radiobølgende kan ses på som analoge. Det er måten bølgene er formet, modulert, som gjør at de kan inneholde både analog og digital informasjon.





Exit analog

Utfordringen, som selvfølgelig også består i det digitale bakkenettet, er å gjenskape signalene på mottakersiden nøyaktig slik de var da de ble sendt ut.

I det nye digitale bakkenettet moduleres bitstrømmen inn i radiobølgene. Selv om de er utsatt for de samme problemer som alle radiobølger i det samme frekvensområdet, gjør sendeteknologien det mye enklere å skille ut det enkelte bit; ettall eller null, enn det var å gjenskape den nøyaktige bølgeformen som ble sendt ut tidligere.

Alle har vel snudd og vendt på en TV-antenne for å eliminere støy og reflekser. De digitale sendingene er utsatt for de samme problemene, men her kan TV-mottakeren skille ut hvilke bits som gjelder fra de som kommer fra støy og reflekser.

Faktisk er denne utskillingen så god at med digital-TV kan nabosendere operere på samme frekvens fordi mottakeren kan skille bits fra den ene som kommer litl før eller etter bits fra den andre. Hvis det samme hadde skjedd med analogt TV, ville mottaket blitt fullstendig ødelagt i grenseområdene mellom senderne.