Elkem teller på knappene. Annen industri kan følge etter.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har Elkem fått tilbudet om en svært gunstig kraftavtale, dersom selskapet velger å investere på Island.
I vår ble det kjent at Elkem ser mørkt på framtida for hjørnesteinsbedriften Bjølvefossen, som i dag sysselsetter 170 personer.
Avtaler utløper
Konsesjonsavtaler som i dag sikrer bedriften billig kraft går ut ved juletider og i slutten av 2010. Elkem, som allerede har virksomhet på Island, vurderer nå å flytte produksjonen dit.
– Det har vært en enorm økning i kraftprisene. I tillegg står Bjølvefossen foran omfattende investeringer. Det vil ikke være forsvarlig. Vi vurderer derfor å flytte den delen av virksomheten som har livets rett til Island. Beslutningen vil bli tatt i høst, bekrefter divisjonsdirektør i Elkem Tor Gule.
- Har Elkem har blitt tilbudt islandsk kraft til 11 øre per kilowattime?
- Det vil jeg ikke kommentere.
Store uutnyttede energireserver
Mens kraftprisen får kraftkrevende industri i Norge til å stenge dørene, lokker Island med billig kraft, god arbeidskraft og næringsvennlige skatter.
Fremdeles har Island store uutnyttede energireserver. Og den politiske målsetningen er klar: Kraften skal gå til energikrevende industri.
– Vi opplever en voldsom pågang fra Island nå, bekrefter energidirektør i Fesil, Harald Stanghelle.
Langsiktige kraftkontrakter
I motsetning til Norge er ikke Island en del av det europeiske kraftmarkedet og kan derfor gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår som er mer gunstige enn markedsvilkår.
– Islands kraftsituasjon ligner den vi hadde i Norge på 50-tallet. De bygger ut vannkraft og tilbyr industrien langsiktige kraftkontrakter. Det er et interessant land med en offensiv holdning i motsetning til Norge, som har isolert seg i et hjørne, mener Stanghelle.
Fesil følger utviklingen på sagaøya nøye, og det samme gjør Norsk Hydro.
Island oppleves av de fleste store selskaper som et spennende sted.
- Det er mange om beinet og det er konkurranse om å komme inn, så her er det toveistrafikk, sier informasjonsdirektør Thomas Knutzen i Hydro Aluminium.
Norsk Hydro trakk seg ut av aluminiumsproduksjon på Island i 2002, men vurderer landet fortløpende, bekrefter Knutzen.
Våger intet
– Alle i metallurgisk industri er svært, svært interessert i utviklingen på Island, forsikrer Olav Støylen, leder i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.
Han kjenner til flere bedrifter som har fått tilbud om billige islandske kraftkontrakter.
– Alle vurderer det. Etterspørselen etter aluminium i verden bare vokser, sier Støylen, og viser til at det amerikanske selskapet Alcoa nå investerer i en stor aluminiumsfabrikk øst på Island. Den er planlagt ferdig i 2007-08 og vil bli den største energikostbare fabrikken i landet.
– Det kunne vi gjort i Norge også, men politikerne våger ingenting. De tør ikke bygge ut en bekk en gang og et aluminiumsverk kan ikke drives av et stearinlys, understreker Støylen.
