Bader i kraft - tilbyr strøm til 11 øre/kWh

VARMT: Islands varme kilder innbyr ikke bare til bading, men det betyr også vanvittig billig kraft.
UNDERVARME: Island har nærkontakt med det nærneste vi kommer en utømmelig kraftkilde. Kröfluvirkjun - geotermisk kraftverk.
Bildenummer: sp9cdd28 Overskrift: Kraftværk fjernvarme damp vanddamp overskudsvarme fabrik vand Caption: Kraftværket ved Den blå Lagune leverer fjernvarme og el til Reykjavik (power station, The Blue Lagoon, Island, Iceland). (Bilde: Scanpix)
  • Industri

Elkem teller på knappene. Annen industri kan følge etter.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har Elkem fått tilbudet om en svært gunstig kraftavtale, dersom selskapet velger å investere på Island.

I vår ble det kjent at Elkem ser mørkt på framtida for hjørnesteinsbedriften Bjølvefossen, som i dag sysselsetter 170 personer.

Avtaler utløper

Konsesjonsavtaler som i dag sikrer bedriften billig kraft går ut ved juletider og i slutten av 2010. Elkem, som allerede har virksomhet på Island, vurderer nå å flytte produksjonen dit.

– Det har vært en enorm økning i kraftprisene. I tillegg står Bjølvefossen foran omfattende investeringer. Det vil ikke være forsvarlig. Vi vurderer derfor å flytte den delen av virksomheten som har livets rett til Island. Beslutningen vil bli tatt i høst, bekrefter divisjonsdirektør i Elkem Tor Gule.

- Har Elkem har blitt tilbudt islandsk kraft til 11 øre per kilowattime?

- Det vil jeg ikke kommentere.



Store uutnyttede energireserver

Mens kraftprisen får kraftkrevende industri i Norge til å stenge dørene, lokker Island med billig kraft, god arbeidskraft og næringsvennlige skatter.

Fremdeles har Island store uutnyttede energireserver. Og den politiske målsetningen er klar: Kraften skal gå til energikrevende industri.

– Vi opplever en voldsom pågang fra Island nå, bekrefter energidirektør i Fesil, Harald Stanghelle.



Langsiktige kraftkontrakter

I motsetning til Norge er ikke Island en del av det europeiske kraftmarkedet og kan derfor gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår som er mer gunstige enn markedsvilkår.

– Islands kraftsituasjon ligner den vi hadde i Norge på 50-tallet. De bygger ut vannkraft og tilbyr industrien langsiktige kraftkontrakter. Det er et interessant land med en offensiv holdning i motsetning til Norge, som har isolert seg i et hjørne, mener Stanghelle.

Fesil følger utviklingen på sagaøya nøye, og det samme gjør Norsk Hydro.

Island oppleves av de fleste store selskaper som et spennende sted.

- Det er mange om beinet og det er konkurranse om å komme inn, så her er det toveistrafikk, sier informasjonsdirektør Thomas Knutzen i Hydro Aluminium.

Norsk Hydro trakk seg ut av aluminiumsproduksjon på Island i 2002, men vurderer landet fortløpende, bekrefter Knutzen.


Våger intet

– Alle i metallurgisk industri er svært, svært interessert i utviklingen på Island, forsikrer Olav Støylen, leder i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Han kjenner til flere bedrifter som har fått tilbud om billige islandske kraftkontrakter.

– Alle vurderer det. Etterspørselen etter aluminium i verden bare vokser, sier Støylen, og viser til at det amerikanske selskapet Alcoa nå investerer i en stor aluminiumsfabrikk øst på Island. Den er planlagt ferdig i 2007-08 og vil bli den største energikostbare fabrikken i landet.

– Det kunne vi gjort i Norge også, men politikerne våger ingenting. De tør ikke bygge ut en bekk en gang og et aluminiumsverk kan ikke drives av et stearinlys, understreker Støylen.













Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå