Norge er rått, mørkt og kaldt -

Mellom oss og polarisen er det intet. Det må hardere grep til å for å få til utbygging av fornybar energi, sier Tommy Rudihagen i TU nr 18. Støtten til nye fornybare energikilder må være i en slik størrelsesorden at det lønner seg å bygge dem ut, og energien til forbruker må bli så dyr at forbruket kuttes.

Det er nok mange som er glade for slike krafttak, både energiverkene, forskningsmiljøene og leverandører av utstyr til alternativ energiproduksjon. Dessuten vil det gi mer penger i statskassen - i alle fall foreløpig. Men er dette riktig nasjonal strategi?

I Norge har vi egentlig overskudd på fornybar energi. Vannkraft var grunnlaget for bygging av kraftkrevende industri fra ca 1900. I årene etter 1945 skjedde det en kraftig utbygging, og for å utnytte kraften fikk vi blant annet aluminumsverkene på Sunndalsøra og Karmøy og Norsk Jernverk i Mo i Rana. I dag har vi ikke lenger et kraftoverskudd, men vi har fortsatt en kraftkrevende industri som belegger omtrent 30% av kraftproduksjonen, til priser som er vesentlig lavere enn det de øvrige forbrukerne betaler. Er det riktig at resten av samfunnet nå skal subsidiere vindkraftanlegg og kostbare energiøkonomiseringstiltak for skaffe strøm nok til at vi kan fortsette å produsere aluminium i Norge? Selvfølgelig dreier det seg om politikk, men på lederplass i TU dreier det seg også om teknologenes ansvar for å bidra til at vi velger gode teknologiske løsninger.Vannkraft er et av Norges naturgitte fortrinn. Utfordringen er å utnytte dette fortrinnet til å oppveie noen av våre naturgitte ulemper, slik som perifer beliggenhet, dårlig klima, lite dagslys og karrig jord. Ett av fortrinnene kunne nettopp være elektrisk romoppvarming i privatboliger. Det gir ingen utslipp, det gir lavere bygge- og vedlikeholdskostnader og det gir god boligkomfort. Et annet fortrinn kunne være sikker og rimelig strømforsyning til norsk næringsliv. Kanskje er det på tide at vi tar en syretest på vår kraftkrevende industri. Er den lønnsom hvis den må betale prisen for kraft fra moderne "utslippsfrie" gasskraftverk eller fra vindkraft?

Jeg er redd at svaret er nei, og vi vet at industriens argument for å beholde lave kraftpriser er trussel om utflytting. Men det kunne jo også være at industrien tok utfordringen og greide å utvikle løsninger som både var miljøvennlige og som ikke krevde subsidiering. Kanskje dette kunne være en god måte å utnytte gass i Norge?

Vi har skallet av store deler av norsk industri siden 1945. Skotøy-, tekstil-, sykkel-, hvitevare-, radio og TV-fabrikkene er borte, bare for å nevne noen. Det ble billigere å produsere i andre land, og de norske bedriftene tapte i konkurransen. Er det også slik med våre smelteverk, hvis de skal betale det strømmen koster i dag?

Nils Chr.Tømmeraas