Arkitekt Erik Ask og byggmester Espen Kronberg ler av byggenæringens frykt for de nye energikravene.
De to bygget energivennlige hus lenge før energiforbruk og isolasjon var et tema som opptok folk flest.
– Her er det overhodet ikke noe high-tech, dette er god gammeldags byggeskikk, sier Kronberg.
Han og Erik Ask er opptatt av et godt innemiljø og lave energiutgifter.
Isolert med cellulosefiber
Husene de to bygger er isolert med cellulosefiber som løsull uten fuktsperre.
De har ingen trange luftslisser over vinduene og ingen terskler under dørene.
Derimot er det store sekstommers ventiler i hvert rom som sikrer naturlig luftgjennomstrømming uten mekanisk avtrekk. Lufthastigheten blir lavere enn med tradisjonell bygging og følelsen av trekk forsvinner.
Duk erstatter plast
Fuktsperren av plast er erstattet med en diffusjonsbremsende duk.
Ifølge Ask og Kronberg bidrar dette til at beboerne opplever inneklimaet langt mer behagelig enn i moderne hus.
Tilbake til røttene
– Av en eller annen grunn ble veldig mye av den gamle byggetradisjonen vraket under oppbyggingen etter krigen. Vi har gått tilbake til røttene, sier Ask.
Cellulosefiberen har langt større evene til å magasinere varme enn mineralull. – Dermed blir det også svalt inne når det er varme sommerdager. Diffusjonsbremsen gjør det mulig for celluloseisolasjonen å stoppe fukt og bidrar til et jevnere inneklima.
Tettere inne
Kritikerene hevder at dette øker faren for mugg- og soppdannelse i veggen. Både Ask og Kronberg avviser dette.
– En forutsetning for at dette virker er at veggen er fem til ti ganger så tett inne som ute, og vi bruker både horisontal og vertikal lufting bak panelet. Dermed blir fukten fraktet ut.
Cellulosefiberen har god evne til å ta opp fukt, slik at fukten ikke siger ned mot bunnsviller og fører til skader der.
– Glassvatt har for dårlig evne til å ta opp fukt, men jeg tror det ville fungert med steinull. Jeg har spurt hos Rockwool, men de vil ikke være med på konstruksjoner uten dampsperre, sier Ask.
Stadig lavere energiforbruk
I flere år har de to bygget eneboliger med et energiforbruk på 70 kWh/m 2/år. Kravene i de nye forskriftene til plan- og bygningsloven blir 125 kWh for småhus.
– Tallene er basert på beboere som noterer ned forbruket. Vi kan ikke dokumentere disse verdiene siden de ikke er målt under kontrollerte former, understreker Ask.
Nå bygger de leiligheter med energiforbruk ned mot 50 kWh. Byggingen starter i løpet av høsten og leilighetene er allerede lagt ut for salg. Men dette er ikke boliger for de virkelige miljøentusiastene som går med hjemmestrikket genser og spiser økologisk mat.
– Nei, boligene er beregnet på helt vanlige gjenomsnittsmennesker.
Solid veggtykkelse
Det blir god plass til blomster i vinduskarmen. Til nå har de brukt 20 cm isolasjon, i de nye husene øker de til 30 cm i vegger og hele 50 cm i taket.
De nye husene vil likevel kreve en viss egeninnsats for å få ned energiforburket. Oppvarmingen styres fra en flislagt vedovn med en 600 liters vanntank integret. Den ser ut som en kakkelovn og yter 19 kW.
Sol og varme
Kun en fjerdedel av dette går ut i rommet. Det meste av energien går til å varme vannet i en akkumulatortank som er plassert i kjelleren. Derfra sendes vannet ut i den vannbårne gulvvarmen.
Akkumulatortanken er også koplet til et solcellepanel og en el-patron på 6kW.
– Dermed kan huset holdes varmt også når det er tomt, eller el-kolben kan slås på før man kommer hjem, sier Ask.
Fakta på bordet
Nå vil Sverre Johnsrud i Norsk Celluloseisolasjon og byggmester Espen Kronberg ha fakta på bordet. Beboerne i husene som er bygget i Brådalsfjellet Økogrend i Gjerdrum, inviteres til å være med.
– Arealet i boligene skal dobbeltsjekkes. Beboerne fører opp forbruket og vi får fullmakt til å dobbeltsjekke forbruket med energileverandørene, sier Johnsrud.
– Det finnes et utall beregninger av energiforbruk, men lite tall på faktisk forbruk.
Når dette prosjektet er i gang skal Johnsrud følge opp med to identiske prøvehus. Ett isolert med mineralull og fuktsperre og ett hus med cellulosefiber og dampbrems. – Vi er klar til å invitere deltakere og sende søknad om midler i månedsskiftet oktober/november, sier Johnsrud.
