Bartenderen har hele tiden tilgang til rene glass, resultatet skal bli mindre stress og mer fornøyde kunder. Illustrasjon: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS (Bilde: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS)
Hengende i klyper fraktes rene glass fra oppvaskmaskin til glasslager ved bardisken. Som en tilleggsfunksjon kan glassene lyssettes og transporteres gjennom baren som en gimmick for gjestene. Illustrasjon: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS (Bilde: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS)
Egen vaskekurv sikrer at drikkesonen på glassene ikke står ned i skitten sone. (Bilde: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS)
Skummingen på nytappet øl blir ødelagt av tradisjonelt vaskemiddel. Det er derfor laget en egen løsning for vask av ølglass. Illustrasjon: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS (Bilde: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS)
Slik kan en ferdig bar se ut, med fullautomatisk håndtering og registrering av glass. Svart omsetning blir da svært vanskelig. (Bilde: Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS)
Aron Øksdal fikk ideen til automatisert bardrift mens han ventet i nærmere 20 minutter på en drink. Han hadde god tid til å registrere hvor ineffektiv en tradisjonell bar driftes. (Bilde: TORBJORN BERG)

Inmatic

Automatiserer bardisken

Milliarder i svart omsetning

  • Utelivsbransjen er plaget med høyt svinn og mye svart omsetning. I en rapport fra januar 2013 ble det anslått at i Oslo og Akershus alene svindles det for 2,3 milliarder kroner hvert år. Den lovlige, registrerte omsetningen lå i 2009 på 13 milliarder kroner i de to fylkene. OECD har beregnet at i Norge er 15 prosent av omsetningen svart. Det betyr at den totale omsetningen i utelivsbransjen i 2009 var 15,3 milliarder og dermed er 2,3 milliarder kroner svart omsetning.
  • Tallene er hentet fra «Rapport fra arbeidsgruppen restaurant/uteliv»; og er skrevet i regi av samarbeidmotsvarokonomi.no der KS, Unio, YS, NHO, LO og Skatteetaten er med. I tillegg har Virke, Oslo kommune og Kemnerkontoret i Oslo bidratt til rapporten.

Over bardisken blir stadig nye, rene glass skjøvet inn. Det er kjernen i det nye systemet. I dag bruker bartendere og hjelpere uforholdsmessig mye tid på å hente glass. Det fører til irriterte kunder, lengre køer og mindre salg. I tillegg er anslagsvis 15 prosent av omsetningen svart, det blir vanskeligere med det nye systemet (se faktaboks).

– Manglende effektivitet gir også lang kø i baren når nattklubbene har best besøk – det er da utestedene både tjener mest og taper mest ved at gjester må vente i både 10 og 20 minutter på sin bestilling, sier Aron Øksdal, som hadde den opprinnelige ideen til konseptet.

Aron Øksdal i en tradisjonell bar der glassene plasseres for hånd.Foto: Torbjørn Berg TORBJORN BERG
 

– Jeg fikk ideen etter å ha stått i barkø i 20 minutter på Fridays på Karl Johan i 2009, forteller Øksdal.

Inmatic har ett produkt: Automatisert levering av glass. Løsningen er patentert, og den skal bidra til å redusere problemene nevnt overfor.

Se video av den automatiserte barløsningen:

Spektakulær løsning

– Jeg har sett mye som patentingeniør, og dette skiller seg ut. Løsningen er nytenkende, veldig praktisk og spektakulær. Det er en god løsning som er realistisk å gjennomføre, sier patentingeniør Tone Dahl hos Oslo patentkontor.

Det er hun som har håndtert patentet til Inmatic AS, og hun sier at så langt hun kan se er patentet sikkert, det skal ikke være et patent det er lett å komme rundt for dem som ønsker å kopiere løsningen.

Ytterpunktene er glasslageret over arbeidsstasjonene til bartenderne på den ene siden og oppvaskmaskinene på den andre siden. Slik det er i dag forutsetter systemet glass med stett. Om nødvendig kan det endres, slik at for eksempel tradisjonelle ølglass også kan fraktes.

Når bartenderen tar et glass ut av skinnene, blir det registrert med type glass. Forbruket av glass kan senere sammenlignes med salget. Dermed får ansvarlig langt bedre oversikt enn i dag.

– Svinnet er stort, det er utbredt å gi gratis drinker til kolleger og bekjente.

I dag er det vanskelig å kontrollere, sier Steinar Jensen. Han er medeier i selskapet og har 20 års erfaring som bartender, han driver også opplæring av bartendere.

Les også: Seilbåten som er sin egen kaptein

Steinar Jensen har tro på at det nye systemet vil bli godt mottatt av en bransje som kun har hatt oppvaskmaskin som fornyelse siden 1800-tallet. Foto: Joachim Seehusen Joachim Seehusen
 

Begeistret nattklubbleder

Morten Andresen er daglig leder for nattklubben Baroque i Bygdøy allé i Oslo. Han er vel kjent med konseptet, og har signert en intensjonsavtale med Inmatic om pilotinstallasjon. Han er begeistret for den automatiserte løsningen.

– For oss er det arbeidsbesparende, helt åpenbart. I dag bruker vi ryddegutter som samler brukte glass, vasker dem og henter rene glass til baren. Det er både plass- og tidkrevende.

– Det er stort behov for kontroll i denne bransjen, og her får vi muligheten. På Baroque er mye av omsetningen med kort, og da er det enklere, men for dem som omsetter mye kontant er kontrollbehovet stort.

Andresen sier han ser hotellkjeder og cruiserederier som store, potensielle brukere av Inmatics løsning.

25 forskjellige glass

Bartenderen har alle typer glass tilgjengelig, hengende over barstasjonen. Rene glass blir kontinuerlig skjøvet inn i glasslageret, og bartenderen vil aldri gå tom for glass. En typisk bar bruker minimum 12 forskjellige glass, men det kan være godt over 20. Det nye systemet skal kunne håndtere 20 forskjellige glasstyper.

Her ligger den store fortjenesten for bareieren. Det er kun få barer som har glass i skinner under taket, og de som har må fylle dem manuelt. For de fleste står de mest brukte glassene fremme, de øvrige er plassert lenger unna.

– La oss ta et regneeksempel. Tenk deg at glassene til Irish Coffee er fem sekunder unna bardisken, og at en typisk bar selger 100 slike i løpet av en uke. Ta så den tiden og multipliser med 52, og dette eksempelet var kun for én enkelt type drink. Det er ikke få timer som går til spille i løpet av et år, sier Jensen.

Les: Får mer mat ut av maten

Tilpasset oppvaskmaskin

Det andre ytterpunktet i systemet er vaskemaskinen, en ordinær hettemaskin av den typen mange profesjonelle serveringssteder bruker.

– Hobart har sagt seg villig til å produsere en tilpasset maskin, vi er også i samtaler med en finsk produsent.

Fra maskinen fraktes glassene til arbeidsstasjonene. Underveis passerer glassene en skanner som leser formen på glasset og som sjekker at glassene er fritt for flekker og skader. Skanneren sikrer også at systemet vet hvilke glass som er hvor. Brukte glass må betjeningen fortsatt samle inn. Det er designet en egen vaskekurv, også der henger glassene etter stetten, og drikkesonen er fri fra skitten sone i vaskeprosessen.

Egen vaskekurv sikrer at drikkesonen på glassene ikke står ned i skitten sone. Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS
 

Går internasjonalt

Interessen for automatisk frakt og plassering av glass har vært stor. Inmatic har fått støtte fra Innovasjon Norge, og selskapet har vært i kontakt med større, internasjonalt kjente produsenter av drikkevarer og et cruiserederi. Nå er målet å presentere en prototyp på de tre største barmessene, de går i London, Berlin og New Orleans.

– Vi skal ha en prototyp klar til juni 2016. Så skal produksjonen gradvis økes opp til fem per måned i 2020, sier Jensen.

For å komme dit trenger Inmatic en investor med tro på ideen.

– Ja, vi er nå i konkrete samtaler med et par interesserte investorer som har tro på Inmatics konsept og karakteriserer det som banebrytende, bekrefter Aron Øksdal.

Les også: Det er nå det må satses på innovasjon

Slik kan en ferdig bar se ut, med fullautomatisk håndtering og registrering av glass. Svart omsetning blir da svært vanskelig. Ben-Tommy Eriksen, NorNet AS

Støtte fra Innovasjon Norge

Så langt har Innovasjon Norge støttet Inmatic med 300.000 kroner i etablerertilskudd. Pengene er brukt til å patentere løsningen, utarbeide tegninger, animasjoner og teste løsningen på potensielle kunder.

– Hvis Inmatic klarer å sannsynliggjøre at dette er mulig å selge, kan de søke om, og få, mer midler, sier Ann-Mari Skinne, avdelingsleder for distriktskontoret Oslo, Akershus og Østfold i Innovasjon Norge.

Et mulig trinn to er en Industriell forsknings- og utviklingskontrakt, IFU. Det forutsetter at en krevende kunde er med, og at denne kunden tar minimum 20 prosent av prosjektkostnadene. Deretter kan Inmatic få støtte til inntil 45 prosent av de resterende prosjektkostnadene.

– Det forutsetter at også Skattefunn-ordningen benyttes, men nåløyet er trangere enn for å få midler i første gang. Vi må se et vesentlig markedspotensial og en risiko, sier Skinne.