.jpg)
Verdens ni atommakter hadde ved årsskiftet til sammen 12.187 atomstridshoder, går det fram av Nuclear Weapons Ban Monitor, en årlig rapport utarbeidet av Norsk Folkehjelp i samarbeid med amerikanske Federation of American Scientists (FAS).
Antallet stridshoder som er tilgjengelige for militær bruk, økte i 2025 for niende år på rad til anslagsvis 9745. Disse har en samlet sprengkraft tilsvarende mer enn 135.000 Hiroshima-bomber.
Drøyt 4000 stridshoder er å finne på raketter i siloer på land, om bord i atomdrevne ubåter eller på bombeflybaser, og kan dermed tas i bruk på kort varsel. Også dette er en økning fra året før, viser rapporten.
– Det vi er vitner til, er mer enn et nytt våpenkappløp. Det er et hardt tilbakeslag for begrensningene som i flere tiår har holdt kjernevåpenfaren i sjakk, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen til NTB.
Europeisk atomparaply
Spørsmålet om atomvåpen ble nylig aktualisert da Frankrikes president Emmanuel Macron nylig kunngjorde at landet vil utvide sitt atomarsenal.
Det gjorde han med henvisning til «geopolitisk uro og mye risiko», men i bakgrunnen ligger frykten for at USA ikke vil komme Europa til unnsetning ved en eventuell krig.
Macron har samtidig invitert andre europeiske land, blant dem Norge, med på en plan om å etablere en såkalt atomparaply over Europa.
– Vi er rede til å diskutere disse spørsmålene i lys av arbeidet med en partnerskapsavtale, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 3. mars.
– Samtidig vil jeg slå fast at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast. Vi skal ikke ha atomvåpen på norsk jord i fredstid, la han til.
Åpner for atomvåpen i Norge
Høyres Peter Frølich åpner derimot for utplassering av atomvåpen på norsk jord og advarer mot å «lukke noen dører».
– Verden endrer seg, så det å sitte og tviholde på alle gamle prinsipper fungerer ikke lenger, sa han nylig til TV 2.
Major Johannes Kibsgaard , som er hovedlærer ved Forsvarets høgskole, har tatt til orde for at Norge og de øvrige nordiske landene bør utvikle egne atomvåpen.
Ingen juridisk åpning
Folkeretten åpner ikke for nordiske atomvåpen, mener folkerettsjurist Gro Nystuen.
Dersom nordiske land bestemmer seg for å utvikle atomvåpen, må de først trekke seg fra Den internasjonale ikkespredningsavtalen , påpeker hun.
– Det kan et land bare gjøre hvis det har inntruffet «ekstraordinære hendelser» som «har satt landets vitale interesser i fare», sier Nystuen, med henvisning til paragraf ti i avtalen.
– Bekymring over at USA i framtida ikke vil komme Norge til unnsetning i tilfelle krig, holder ikke, sier hun.
Dersom nordiske land rent hypotetisk likevel beslutter å forlate ikkespredningsavtalen, vil FNs sikkerhetsråd behandle dem som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, påpeker Nystuen.
Formidable beløp
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har heller ingen tro på en nordisk atomvåpenparaply.
– Ser vi på hva det vil koste fire små nordiske land å etablere en slik kapasitet, snakker vi om formidable beløp – 1 prosent av de nordiske lands samlede BNP har forsiktig vært antydet, påpekte han i en kronikk i Dagens Næringsliv i forrige måned.
Atomvåpen i Norden: – Enorme juridiske hindringer
Det innebærer i verste fall at opptil halvparten av forsvarsbudsjettet vil måtte benyttes på et atomvåpenprogram, noe som vil gå hardt ut over landets konvensjonelle forsvarsevne, advarer Diesen.
– Det ville selvsagt innebære at vi blir tilsvarende mer avhengige av tidlig førstebruk av kjernevåpen. Noe sier meg at det kan komme til å sitte langt inne politisk, påpeker han.
Forbud
99 land har nå sluttet seg til Den internasjonale avtalen om forbud mot atomvåpen , enten som part eller ved å undertegne, men ennå ikke ratifisere avtalen.
Ytterligere 41 land har gjennom sin stemmegivning i FNs hovedforsamling signalisert at de støtter forbudet, viser oversikten i Nuclear Weapons Ban Monitor.
Støtten til forbudet er sterk i alle verdensdeler, med unntak av Europa.
– Nå som mer enn halvparten av verdens stater har sluttet seg til atomvåpenforbudet, må det for alvor anerkjennes som det viktige, globale verktøyet for kjernefysisk nedrusting som det er, sier Johansen.
– Den økende støtten til forbudet gjenspeiler en bredere erkjennelse av at atomvåpen utgjør en grunnleggende trussel mot global sikkerhet, sier han.
Norge sier nei
Norge var ett av 33 europeiske land som stemte imot da avtalen ble vedtatt i FNs hovedforsamling i 2017.
Regjeringens begrunnelsen var at et forbud mot atomvåpen er uforenlig med Nato-medlemskap og et sikkerhetspolitisk samarbeid med atommaktene USA, Frankrike og Storbritannia.
Både Ap, Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF stemte imot avtalen da spørsmålet var oppe i Stortinget i 2019 , men de tre sistnevnte har siden endret syn.
Europa skiller seg ut og er den største hindringen for videre framgang mot et universelt atomvåpenforbud, konstaterer Nuclear Weapons Ban Monitor.
– Kritisk veiskille
– Verden står ved et kritisk veiskille. Valgene våre politiske ledere tar i 2026, også her i Norge, vil få store konsekvenser, sier Johansen.
Han viser til risikoen for tap av kontroll over atomvåpen og de katastrofale humanitære konsekvensene det vil få.
– De må ta stilling til om atomvåpen skal sees på som en kollektiv trussel eller som et nasjonalt sikkerhetsverktøy, sier Johansen.
FN-organisasjon: 3200 skip er fanget i Persiabukta
