– Vi har mye gammel industri i Norge. De nye industribedriftene er i høy grad  automatisert, når man bygger nytt må man investere og da velger man gjerne moderne gode løsninger. Men for en eksisterende bedrift sitter det langt inne å investere i nytt utstyr når man har noe som fungerer.
– Vi har mye gammel industri i Norge. De nye industribedriftene er i høy grad automatisert, når man bygger nytt må man investere og da velger man gjerne moderne gode løsninger. Men for en eksisterende bedrift sitter det langt inne å investere i nytt utstyr når man har noe som fungerer. (Bilde: Joachim Seehusen)

– At automatisering nå kommer over alt, nesten av seg selv, er en styrke for medlemsbedriftene og for NFA.

Likevel er automatiseringsgraden i norskindustri lav.

Hun hadde annonsen liggende fremme på stuebordet fra den kom ut. Først fem minutter før fristen gikk ut sendte hun søknaden.

Karin Sundsvik, den nye direktøren i NFA, Norsk Forening for Automatisering, hadde tenkt lenge og grundig før hun meldte seg. Da beslutningen først var tatt gikk hun inn for å få stillingen. Da Automatisering møtte henne for dette profilintervjuet hadde hun tre ukers erfaring fra sin nye jobb.

– Jeg hadde sjekket med mine kontakter, jeg hadde snakket med rekrutteringsfirmaet og til slutt bestemte jeg meg for at jeg ville ha den stillingen.

Synlighet er første prioritet

Hennes fremste oppgave nå er synliggjøring av NFA. Til tross for organisasjonens ble stiftet så tidlig som i 1958 og dermed er landets eldste organisasjon for automatisering er det for få utenom fagmiljøet som kjenner den. Det har blant annet ført til at NFA til nå ikke er blitt invitert til å gi høringsuttalelser.

Karin Sundsvik

  • Er født i august 1962, på Sørlandet. 
  • Bor på småbruk i Vennesla med samboer. Bruket har 590 mål skog og 27 mål dyrket mark.
  • Har voksne tvillinger
  • Er utdannet dataingeniør og bedriftsøkonom fra Høgskolesenteret i Rogaland og Agder Distriksthøgskole. I tillegg har hun grunnfag i psykologi fra Universitetet i Bergen. Fra Universitetet i Agder har hun tilleggsutdannelse innen offshore kontrakter. I tillegg inneholder CVen en rekke forskjellige kurs innen et bredt spekter av områder.
  • NFA-direktøren er heller ikke fremmet for organisasjonslivet. Hun er styremedlem i Norsk Petroleumsforening, avdeling Sørlandet, der hun i en preiode også var styrets leder. Videre sitter hun i styret i INTSOK, Norwegian Oil&Gas Partners, Regionalt Forskningsfond i Agder og NEW, Node/Eyde Woman Mentor. Fra 2008 til 2010 satt hun også i Ifeas styre.

Et eksempel er regjeringens arbeid med ny forskrift om vannforsyning og drikkevann. Et område der instrumentering og automatisering spiller en stadig viktigere rolle både for forsyningssikkerhet og kvalitet. Høringslisten var lang, i tillegg til alle kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og departementene stod 59 forskjellige bedrifter og organisasjoner på høringslisten. Blant dem Norges Padleforbund, Norges Speiderforbund og Norsk Kennel Klub. Men automatisering var ikke representert.

– Grunnen til at vi ikke blir invitert til politiske debatter, eller til høringer, er jo nettopp mangelen på synlighet. Men det skal vi endre. Vi er i ferd med å bli involvert, jeg skal selv til Sverige for å delta i en debatt om en felles nordisk industrimelding. Det kan vi takke Håkon Rem for, det er dessverre ikke et resultat av langsiktig strategisk arbeid.

Karin Sundsvik tar en liten pause, før hun fortsetter med å slå fast at det nå er startet et arbeid med en ny strategi der nettopp politisk synlighet vil stå sentralt. Tiden der NFA ble forbigått i stillhet skal snart være over.

Les profilintervju med Håkon Rem her.

Samarbeid blir viktigere

– Vi skal starte med de enkle, lavthengende fruktene, som at jeg som direktør må være synlig hos medlemsbedriftene.

Så ønsker den nye NFA-direktøren å bruke klyngene aktivt. NODE/EYDE har allerede tatt kontakt, sammen med de to klyngene skal NFA arrangere en ny konferanse.

– Nå skal jeg ta kontakt med klynger landet rundt. Vi må i større grad bruke klyngene og jobbe sammen med dem.

Hun bruker den fjerde industrielle revolusjon til å begrunne hvorfor NFA vil vie bransje- eller teknologiklynger større oppmerksomhet.

– Den fjerde industrielle revolusjon er i stor grad digitalisering. Det betyr at tettere samarbeid mellom bedrifter blir viktigere enn det har vært.

Her ser Sundsvik en mulighet for NFA. Foreningen har, grovt sett, tre typer medlemmer. Det er leverandører av komponenter og tjenester, gjerne norske avdelinger av store utenlandske konsern. Så er det genuint norske bedrifter som driver egen utvikling. Den siste gruppen er brukere av automatisering, gjerne industribedrifter av forskjellig karakter.

– NFA skal serve alle gruppene, vi skal jobbe hardt for å få til et bedre samarbeid. Vi så det på næringsmiddelkonferansen vår, der var det mange leverandører med, men det var syv forskjellige brukere fra næringsmiddelindustrien. Det fungerer som en møteplass og vi må jobbe for å få på plass den rette miksen og jobbe for å øke tallet på brukere på våre konferanser.

NFA vil også samarbeide med IFEA

Avhengige av god forskning

Ved siden av disse tre gruppene fra næringslivet har NFA tradisjonelt hatt tette bånd mot akademia, forskning og universitetssektoren. Også de båndene ønsker Sundsvik å styrke, igjen bruker hun den fjerde industrielle revolusjon og behovet for samarbeid som begrunnelse.

– For å lykkes med digitalisering og den fjerde industrielle revolusjon er vi avhengige av et tett og godt samarbeid mellom industrien og universitets- og forskningssektoren. Derfor er det noe vi definitivt vil jobbe videre med.

Karin Sundsvik er klar på at NFA skal styrke seg på konferansesiden. Det kan bli en tøff jobb, tallenes tale er klar, det kommer færre på konferanser nå enn for få år siden.

– Ja, det er riktig. Vi må trå vannet litt nå, med det mener jeg at de neste to til tre årene kan bli vanskelige. Da må vi velge ut noen områder som vi mener er så viktige at der gjennomfører vi konferanser uavhengig av lønnsomhet. På sikt skal vi styrke oss, og vi har allerede begynt å se på nye områder.

Hun vil ikke være veldig spesifikk ut over at hun sammen med styret har «drodlet litt».

– Vi har sett litt på primærnæringene, landbruk, skogbruk, fiske og havbruk. Det er ikke tatt noen avgjørelser, men vi må finne på nye områder.

Her har både Sundsvik og NFAs medlemmer verden på sin side. Digitalisering og automatisering er snart på «alles» lepper, og selv Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg bruker de to begrepene i politiske debatter. Et søk på Retriever, nettstedet som kartlegger samtlige norske medier enten de er på papir eller nett, viser at ordet «automatisering» ble benyttet 2311 ganger fra mai 2015 til mai 2016, det er 54 prosent mer i samme periodenett år tidligere. For «digitalisering» har veksten vært enda sterkere, opp 72 prosent til å være nevnt 4491 ganger i norske medier. På toppen av vekstlisten kommer «robotisering» med en vekst på 251 prosent. Ordet ble benyttet 618 ganger i løpet av siste år.

For dårlig på automatisering

Da er det naturlig å spørre om NFA må velge å spisse seg, eller om foreningen skal favne alle de områdene som etter hvert vil bli omfattet av automatisering i en eller annen form. Kan NFA risikere å forskreve seg?

– At automatisering nå kommer over alt, nesten av seg selv, er en styrke for medlemsbedriftene og for NFA. Jeg kan ikke se for meg at faglig begrensning skal bli noe tema for oss. Det er heller en mulighet for oss til å bli en premissgiver. NFA begynte jo som en forening for de spesielt interesserte. Siden har denne interessen i økende grad spredd seg. Nei, det blir ikke riktig å tenke at NFA bør begrense seg.

Men alt er ikke bare vekst og gleder. Nylig har Iris Group lansert en rapport som forteller at det står dårlig til med automatisering i norsk industri.

Den kan du lese mer om her

– Norske industribedrifter er blant de dårligste i Europa innen automatisering, vi er dårligst i klassen, rett og slett. Norsk industri har jobbet systematisk med effektivisering, men ikke med automatisering. Der ligger det et potensial som vi ennå ikke har tatt ut. Tyskland har tatt ut den gevinsten, de har hatt en industripolitikk, det har ikke vi. Politikerne har nok sovet litt i timen.

I tillegg til politikerne er det vel på sin plass å spørre om ikke industrien også har sovet i timen, og kanskje leverandørene av automatisering som ikke har solgt inn sine løsninger. Men en slik kritikk vil ikke Sundsvik uten videre være med på.

– Vi har mye gammel industri i Norge. De nye industribedriftene er i høy grad automatisert, når man bygger nytt må man investere og da velger man gjerne moderne gode løsninger. Men for en eksisterende bedrift sitter det langt inne å investere i nytt utstyr når man har noe som fungerer.

Skulle blitt sykepleier

Karin Sundsvik har jobbet med automatisering gjennom hele yrkeskarrieren. Selv om hun egentlig er dataingeniør endte hun med tekniske kontrollsystemer som «sitt» fag. Det er elementer av tilfeldigheter bak dette. Som ung begynte hun på en utdanning som sykepleier.

– Jeg gikk i en «bevisstløshetsfelle». Min bestemor var bygdas jordmor, og alle fortalte meg hvor fantastisk hun var og at jeg måtte gjøre det samme. Så jeg begynte som sykepleierstudent, men fant fort ut at dette med omsorg ikke helt var for meg. Da ble jeg mer bevisst mine egne evner og interesser, og begynte å tenke på hva jeg ville. På den tiden var dette med datateknologi ganske nytt og jeg synes det var spennende. Så jeg var fascinert av teknologi med et åpenbart forhold mellom årsak og virkning.

På NFAs årsmøte ble hun presentert som den som skal hoppe etter Wirkola. Da hun selv fikk ordet tok hun den utfordringen på strak arm, og viste til svenske Jan Boklöv som kom etter Wirkola.

– Wirkola var en fantastisk skihopper, men han var først og fremst en hopper med stil. Boklöv var en som våget å virkelig lene seg frem. Han innførte noe helt nytt, det må være et godt ettermæle å ha.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)