Det er ingen risiko for kollisjon, slik man en stund fryktet at en annen asteroide, 2002 NT7, skulle gjøre i 2019 eller 2060. Men for første gang noensinne kan vi være øyenvitner til at et så stort objekt passerer rett i nærheten.
Både for amatørastronomer og profesjonelle astronomer vil dette være en stor begivenhet og vi vil få mye verdifull kunnskap om skumle asteroider.
Den minste avstanden vil være 530 000 kilometer eller 1,3 ganger avstanden til Månen.
Dersom 2002 NY40 hadde truffet Jorden, ville den laget et 10 kilometer bredt og 600 meter dypt krater. Eksplosjonsenergien ville svart til mer enn 3 ganger de samlede atomvåpenarsenaler.
I gjennomsnitt går det 150 000 år mellom hver gang en så stor stein treffer Jorden. Asteroiden 2002 NT7, som var mye omtalt for et par uker siden, er enda større. I gjennomsnitt går det flere millioner år mellom hver gang Jorden treffes av en slik steinkoloss og det er derfor lite sannsynlig at vi vil få oppleve en kosmisk dommedag.
Usedvanlig nærpassasje
Det går i gjennomsnitt 50 år mellom hver gang en så stor asteroide som 2002 NY40 passerer så nær vår planet. Sist gang skjedde det 31. august 1925 med en annen asteroide, men den passasjen var det ingen som registrerte. Først 77 år senere ble kjempesteinen oppdaget og beregninger gjort om hvor nær den var i 1925.
Asteroiden vil stå veldig gunstig til for oss nordboere. I de delene av landet der himmelen er mørk nok, kan den sees i stjernekikkert eller en større prismekikkert. Vi vil se den som en bitteliten lysende prikk som langsomt beveger seg mellom stjernene. Det er ekstremt sjelden vi er i stand til å stå og se objekter i verdensrommet flytte seg i forhold til hverandre. På grunn av de enorme avstandene, blir bevegelsene for langsomme.
Siden 2002 NY40 kommer så nære, vil den "fare" over himmelen og flytte seg tvers over et helt stjernebilde på 1 - 2 timer. Noe slikt har vi ikke kunnet oppleve før.
Med en prismekikkert vil vi kunne se at lysprikken flytter seg i løpet av noen minutter.
Vi har hørt mye om de skumle asteroidene som kan treffe vår planet, men dette blir en unik anledning til faktisk å få et glimt av et slikt objekt. Samtidig får vi en følelse av hvor vanskelig det er å oppdage og skaffe seg oversikt over asteroidene som kan komme på kollisjonskurs med vår planet. Denne asteroiden er ekstraordinært lyssterk når den farer forbi oss.
De fleste andre asteroidene som det letes etter er 1 million ganger lyssvakere!
Kollisjoner med asteroider har ekstreme konsekvenser. Det pågår derfor intense søk etter disse for å kunne forutsi kollisjonsfare mange år i forveien. Dermed kan vi hindre katastrofen. Jo mindre asteroidene er, jo vanskeligere er det å oppdage dem. 2002 NY40 ble først oppdaget for noen få uker siden.
Mystiske objekter
Vi vet ikke så mye om denne asteroiden. I likhet med de aller fleste andre asteroidene er den altfor liten til at vi kan se noen detaljer på den selv med de aller største teleskopene. Men når den passerer på 1,3 ganger Månens avstand, kan overflaten utforskes med radar fra bakken.
Forskerne venter å finne ut mer om hva asteroiden består av, hvordan den roterer, om den henger sammen eller er en steinrøys og eksakt hvilken bane den vil følge i fremtiden. Rundt 20% av asteroidene som kommer forholdsvis nær Jorden har en måne. Dersom 2002 NY40 også har en måne, kan den "løsne" fra moderasteroiden hvis den sirkler langt unna denne.
Vi har bilder av overflatedetaljer på bare noen få asteroider som er besøkt med romsonder. Den best undersøkte av alle er Eros som romsonden NEAR svevde rundt i ett år før den landet i februar 2001.
De fleste asteroidene er ganske mørke. De reflekterer derfor lite lys og er følgelig ekstra vanskelige å oppdage og utforske. I alt kjenner vi banene til over 40 000 asteroider. I underkant av 10 000 har fått egennavn, deriblant 13 med norske navn.
Det er fortsatt en ørliten usikkerhet om. asteroidens fremtidige bane, men det ser ikke ut til at den vil kunne treffe oss i fremtiden. De svært detaljerte observasjonene som kan gjøres under nærpassasjen vil trolig vise enda sikrere at kollisjonsfaren ikke finnes.
