Absolutt AS-I 2:4

AS-I: Kutter kostnader

Inntil 40 % kostnadsreduksjon før AS-Interface tas i bruk, og potensielt lavere driftsutgifter.

Det kan være mye å spare på installasjonssiden ved AS-Interface.
Det kan være mye å spare på installasjonssiden ved AS-Interface. (Bilde: )

Inntil 40 % kostnadsreduksjon før AS-Interface tas i bruk, og potensielt lavere driftsutgifter.

AS-Interface Association

AS-Interface er en åpen teknologi. Enhver produsent kan bli medlem i AS-Interface Association, og få tilgang til all nødvendig informasjon. Tekniske spesifikasjoner utarbeides i samarbeid med, og skal godkjennes av, foreningen.

På hjemmesiden, http://www.as-interface.net, finnes mer informasjon både om teknologien og produktene som er tilgjengelige fra rundt 300 medlemmer.

Absolutt AS-I

Artikkelserien ”Absolutt AS-I” er utviklet i tett samarbeid med Agnar Sæland hos Pepperl+Fuchs AS.

Han hadde mange års automatiseringserfaring fra metallurgibransjen før han på midten av 1990-tallet meldte overgang til leverandørsiden. Sæland har lang erfaring med Pepperl+Fuchs produkter for ”Factory Automation”, eller stykkproduksjon.

Her setter vi planleggingsfasen under lupen.

Besparelser

Det selges stadig flere AS-Interface noder, både i Europa og Norge. Samtidig vokser antallet produsenter av teknologien. I Norge har vi ingen pålitelig statistikk for omsetning, men et konservativt anslag tilsier at det blir levert mer enn 5.000 noder i år. Salget går til maskinbyggere og tradisjonell industri.

Hvorfor benytte AS-Interface, og hvilke gevinster kan oppnås? Hovedargumentet er besparelser, hovedsakelig delt i to grupper:

  • reduserte kostnader i forbindelse med prosjektering, installasjon og igangkjøring.
  • kortere nedetid ved feil (enklere feilsøking og automatisk adressering ved tilkopling av nye moduler).

Inntil 40 prosent

Mange legger mest vekt på det første, og erfaringer viser at besparelsene kan komme opp mot 40 prosent sammenlignet med tradisjonell punkt-til-punkt kobling. I prosjekterings- og installasjonsfasen vil antall koblingspunkter og kabler i anlegget reduseres, og kabelbruene minsker i størrelse. Dette sparer både tid og penger.

Til å forenkle igangkjøringen, er det utviklet gode PC-baserte program som gir oversikt over alle modulene i anlegget, hvilke funksjoner de har, og status på inngangene. Disse programmene gir muligheten til å aktivere utganger for å teste anleggets funksjonalitet på en enkel og oversiktlig måte.

Kombinasjonen av selvdiagnose og automatisk adressering forenkler både feilsøking og feilretting i anlegget. Mastermodulen vil gi feilmelding på flere måter; via grensesnittet mot overordnet system, visuelt med LED eller i informasjonsdisplay, eller en kombinasjon av dette om hvilke moduler som gir feil. Dersom dokumentasjonen og merking er godt utført, er det enkelt å finne ut hvilken modul som er defekt, hvor den er plassert og hvilken type det er. Når modulen erstattes, vil automatisk adressering gi den rett identitet, og anlegget er klart for drift igjen.

ABC for “AS-I”

AS-Interface er beregnet på anlegg med hovedsaklig digitale signaler, men det er enkelt å håndtere et fåtall analoge signaler på samme buss (fra generasjon 2/spesifikasjon 2.11, lansert 2000).

Begrensingen på totalt 248 inn- og 186 utganger per nett, er sjelden et tema. Trengs flere signaler, settes det opp flere nett.

Dette er viktige faktorer å ta stilling til ved planlegging av AS-Interface:

  • I/O: Skaff en oversikt over antall og type I/0, og hvordan de er gruppert.
  • IP-grad (fysisk beskyttelsesgrad)?
  • Plassering av moduler, i skap/kabinett eller ute i anlegget?
  • Tilkopling: plugger på sensorer/aktuatorer, eller rekkeklemmer?
  • Kabel: flat eller rund kabel for AS-Interface og 24 VDC hjelpespenning?

Busslengde: er det mulig å realisere applikasjonen innenfor 100 meter kabellengde eller må det benyttes repeater(e)? Her er det viktig å være kreativ for å finne den korteste og beste veien å legge kabelen.

Strømforsyning: de fleste moduler benytter effekt fra AS-Interface nettet til å forsyne sensorene som er koblet til inngangene med strøm. Hvis vi for eksempel har 30 moduler i anlegget og til sammen 100 induktive givere, trenger giverne alene 2 A og modulene ca 1 A. Da blir det for lite med 2,4 A strømforsyning.

Strømforsyning til utganger: Egen 24 VDC, kalkuler størrelse.

Gateway mellom AS-Interface og styresystemet/PLS. Dette avhenger av PLS og/eller kommunikasjon til overordnet system. Det har vært en klar trend i Norge med bruk av kombinasjonen ProfiBus og AS-Interface, men det finnes en rekke alternativ. En vanlig struktur en sentral PLS med Profibus rundt i anlegget, og et antall AS-Interface Gatewayer tilkoblet denne på aktuelle plasser. Dette gir god oversikt og utvidelsesmuligheter.

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå