ARKTIS SMELTER RASKERE: Issmeltingen i år har slått rekordåret 2005. Økosystemene i Arktis er spesielt sårbare for klimaendringene. (Bilde: Arkiv)

Arktis smelter

  • Klima

Verdens fattigste vil ha størst problemer med å tilpasse seg klimaendringene.

Men Arktis er en av fire regioner som er særlig utsatt, viser siste delrapport fra FNs klimapanels 4. hovedrapport, som ble offentliggjort langfredag.

Unike arter

FNs klimapanel fastslår med stor sikkerhet at mange naturlige systemer blir påvirket av regionale klimaendringer, og da særlig temperaturøkninger.

Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn to grader, fryktes det at så mange som 25 prosent av alle plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet.

Trues

Sjøisen og permafrosten tiner allerede i Arktis. Mange av artene i Arktis finnes bare her, og som isbjørn og polartorsk.

Alle de artktiske organismene er tilpasset miljøet de har utviklet seg i, og det arktiske økosystemet har få arter og korte næringskjeder, noe som gjør det arktiske økosystemet særlig sårbart for klimaendringer.

Dersom en nøkkelart i Arktis forsvinner, er det lite trolig at en annen art overtar dennes funksjon i økosystemet. Konsekvensen kan dermed bli alvorlig også for andre arter, melder Bellona.

Ingen vinnere

Temperaturøkningen forventes å få ekstreme konsekvenser for flere systemer og regioner, slik som tundraen, nordlige skoger, fjellområder, kystnære områder og områder med sjøis, naturtyper som vi gjerne assosierer med norsk natur.

De andre tre spesielt sårbare regionene for temperaturøkning over to grader, er Afrika vest for Sahara, hvor tørre områder forventes å bli enda tørrere, små øyer, hvor beboere har liten mulighet for å tilpasse seg klimaendringene, og asiatiske megadeltaer, hvor milliarder av mennesker er utsatt for økt flomrisiko.

Selv om klimaendringene kan gi enkelte positive utslag i noen regioner, er hovedonklusjonen til de 2500 forskerne som har jobbet med rapporten, at det totalt sett ikke finnes noen "vinnere" som følge av klimaendringene. Alle blir negativt berørt av disse.

Katastrofale følger

Her er de viktigste konklusjonene forskerne til slutt ble enige om:

  • Afrika: Jordbruket vil oppleve reduksjoner i landområder som egner seg for jordbruk. Afrikas vil få kortere vekstsesong og reduserte avlinger. I noen land kan avlinger fra landbruk som er avhengige av regnvann bli redusert med hele 50 prosent innen 2020. Innen vil også mellom 75 og 200 millioner afrikanere få mer problemer med å få tak i vann.
  • Asia: Avlingene i Sentral- og Sør-Asia forventes å bli redusert med inntil 30 prosent. Sultfaren vil være overhengende, på grunn av raskt voksende befolkningstall i utviklingsland.
  • Globalt: Forskerne forventer at potensialet for matproduksjon vil øke ved 1-3 graders temperaturøkning. Blir det varmere enn dette, blir potensialet for matproduksjon redusert.
  • Klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse. Land som har minst muligheter til å tilpasse seg, vil oppleve de mest alvorlige effektene.
  • Barns vekst og utvikling vil påvirkes av underernæring.
  • Det ventes flere sykdomstilfeller og dødsfall ved hetebølger, oversvømmelser, stormer, branner og tørke. Spesielt Sør-Europa vil være utsatt for dette, mens Nord-Europa vil være mindre utsatt for kuldeperioder framover.