PER-CHRISTIAN ENDSJØ
er teknologiutsending i Singapore
per.christian.endsjo@ntc.no
@brd1:Siden Singapore fikk indre selvstyre i 1959, har landet vokst med 20 prosent til ca. 700 km 2. Dette er en fredelig vekst ved stadig utfylling av nye landområder. Det er ikke bare en konsekvens av veksten fra et fattig utviklingsland til en høyt utviklet økonomi. Arealveksten er like mye en del av den økonomiske politikken.
På 50- og 60-tallet ble sumpene drenert og lagt ut til arbeidsintensiv industri. Folk måtte gis sysselsetting.Etter hvert som økonomien vokste, ble sko- og tekstilindustrien erstattet av mer kapitalintensiv industri. Teknologiparker ble laget for å tiltrekke seg elektronikkindustrien. Neste runde kom da kunnskapsinnholdet i industrien økte samtidig som landet gikk fra å være en produksjonslokalisering til også å bli en lokalisering for forskning og utvikling av stadig mer avanserte produkter. Da ble forskningsparkene lokalisert nær de store universitetene.
Samspillet mellom forskning og industri er både utvikling av nye produkter og tjenester, og en innovativ prosess som skaper helt nye strukturer for økonomisk aktivitet. Disse entreprenørrettede aktivitetene ledet frem til nye parker og sentra som ble kalt teknoprenørsentra.
Stimulerende livsstil
Da Singapore for tre år siden bestemte seg for å satse massivt på medisinsk bioteknologi, gikk det ikke lenge før dette også manifesterte seg i ideer om nye modeller for arealplanlegging. Landet ønsket et tett samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter, etablerte internasjonale selskaper og et miljø som stimulerte til innovasjon og nye strukturer. Samtidig så man behovet for å kunne rekruttere talenter fra hele verden. Da ble kravet til kvalitet for alle livsaspekter understreket. Man får ikke de mest interessante menneskene i verden bare ved å betale godt og tilby førsteklasses utstyrte laboratorier. Man må også kunne tilby et stimulerende miljø hvor kunst, kultur og de utfordrende intellektuelle samtaler kan finne sted. Samtidig må arealplanleggingen være slik at folk kan arbeide når de har lyst og inspirasjon, ikke etter en stram tidsstruktur slik det gamle industrisamfunnet var basert på. Singapores forsøk på svar er en ny bydel kalt "one-north", hvor man søker å legge forholdene til rette for en mest mulig stimulerende livsstil med arbeid, bolig og fritidsmuligheter innenfor et konsentrert område.
Målbevisst satsing
Utøvende kunst og kultur er ikke det som man umiddelbart forbinder med Singapore. Men da først sammenhengen mellom kunst, kultur og innovative miljøer ble klar for landets ledere, ble satsingen målbevisst og sterk.
Singapores beskjedne landareal har gitt en høy bevissthet på hvordan den knappe ressursen skal forvaltes. Retningslinjene kan sammenfattes til at arealet skal disponeres for å utløse en høy økonomisk vekst. I det kunnskapsdrevne samfunn kreves det nærhet mellom mennesker som kan utfordre hverandre fra forskjellige faglige vinkler, de vil bo og arbeide i et vakkert, funksjonelt miljø og kunne bruke sin fritid bl.a. til kulturelt stimulerende aktiviteter. Tidligere tiders trussel mot en bystat uten et betydelig hinterland er i ferd med å bli snudd til fordel for den bystaten som kan spille på fordelene med byens konsentrasjon. Da overkommer man den mest kostbare logistikk-kostnaden; ideer og kreativitet utvikles best i et nært samspill mellom mennesker som møter og stimulerer hverandre. God elektronisk kommunikasjon tilgjengelig for alle er nødvendig, men ikke nok for å utløse menneskets skapende krefter. Årene fremover vil vise om Singapore makter å skape et dynamisk bymiljø som legger grunnlaget for en fortsatt høy økonomisk vekst.
