HME-BWtE
- Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) er et av Hafslund Miljøenergis tre anlegg for produksjon av miljøvennlig energi og energiutnyttelse av avfall.
- 32,8 MW effekt, 7800 driftstimer i året
- 231 GWh industridamp til Borregaard Industrier gir mer enn 95 prosent energigjenvinning av tilgjengelig damp.
- Anlegget leverer energidamp som erstatning for tungolje i industriprosessene
- Teknologien er moderne ristforbrenning for forbehandlet avfallsbasert brensel. Regnes som gassifisering og gir spesielt lave miljøutslipp.
- Kapasitet: 80-85 000 tonn i året/avfallsbasert brensel
- Bemanning: Minst ni årsverk
- Enova-støtte: 82 millioner kroner
- Investeringsramme: cirka 500 millioner kroner
SARPSBORG: Det er rundt 45 grader inne i det nye anlegget midt inne på det enorme området til Borregaard Industrier. I dag blir det enda hetere, da Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) åpner dørene.
Her skal husholdnings- og næringsavfall bli til brensel. To linjer brenner unna fem tonn søppel i timen. Sluttproduktet, industridamp, sendes videre i blanke rør til Borregaards celluloseproduksjon og halverer industriparkens forbruk av tungolje.
En forretningsmodell midt i blinken for den nye tidsånden og en grønnere økonomi.
Ikke råd til søppel
– Fordelen vår er at vi får solgt all varmen vi produserer. Vi er ikke avhengig av forbrukermarkedet som har ujevn etterspørsel. Borregaard trenger varme til bioraffineriet hele døgnet, sommer som vinter. Masse infrastruktur trenger vi heller ikke, sier Pål Mikkelsen, direktør i Hafslund Miljøenergi.
Likevel, allerede nå vet Mikkelsen at de vil mangle mye av det nødvendige drivstoffet til neste år. Hvordan er det mulig å mangle søppel? Det er flere årsaker. Søppel-lekkasjen til Sverige, sluttbehandlingsavgiften på avfall, og kommuner som fortsatt får kaste søppel på dynga, til tross for at deponiforbudet ble innført i fjor sommer.
– Vi vet vi kommer til å mangle 30 000 tonn søppel til produksjonen neste år. Vi er nødt til å ta 700-750 kroner tonnet for at det skal gå rundt. Samtidig leverer norske kommuner søppel til svenske anlegg for 400 kroner tonnet. Det blir som å slåss mot vindmøller, sier Per Kristian Olsen, konserndirektør i Hafslund Produksjon og Varme.
Selv om færre kommuner får dispensasjon fra deponiforbudet nå enn i høst, tror verken Olsen eller Mikkelsen det vil bety mye. Det største problemet er uansett søppel-lekkasjen til Sverige.
– Kutt avgift
– De kommunene som vinner i Norge i dag, er de som leverer avfall i Sverige til spott-priser. Vi har ikke mulighet til å konkurrere på et likeverdig grunnlag, sier Olsen.
Myndighetene må endre rammebetingelsene dersom søppel skal bli en like stor industri i Norge som i nabolandet, mener Hafslund-direktøren.
- Sluttbehandlingsavgiften på avfall må bort
- Energiinntektene må øke
- Å deponere søppel må gjøres dyrt og vanskelig, dispensasjonspraksisen må være streng.
- Innføre tidsbegrenset eksportrestriksjon på husholdningsavfall
- Minimumskrav til forbehandling av søppelet
HME-BWtE skal levere 231 GWh industridamp årlig til Borregaards industriprosesser. Selskapet har nå dekket sitt grunnlastbehov med fornybare kilder og avfall. Et planlagt topplastanlegg, også i samarbeid med Hafslund, skal erstatte det resterende oljeforbruket fra 2013.
– Alvorlig
– Vi har brukt mye tungolje gjennom historien. Det verste vi har gjort er å koke olje med damp. Nå har vi jobbet med å redusere oljeforbruket i ti år. HME-BWtE er det største enkelttiltaket, og i 2013 er vi i mål. Da har vi redusert utslippene med 200 000 tonn CO2, sier Sørlie.
Borregaard-direktøren mener situasjonen for aktører som vil produsere energi av avfall, er alvorlig.
– Det mest alvorlige er at det ikke blir bygget nye anlegg, til tross for at regjeringen har definert avfall som en av ressursene som skal utnyttes når de skal nå klimamålet i 2020, sier Per Sørlie, administrerende direktør i Borregaard.