Til gjengjeld er nå byggingen av et stort og meget moderne anlegg i full gang etter at regjeringen denne vinteren ble skremt til en forsterket miljøinnsats da FNs klimapanel kom med sine varsler.
– Det er riktig at det anlegget vi opprinnelig planla skulle ha startet produksjonen denne høsten, sier administrerende direktør Helge Remberg i Uniol til NTB.
– Vi startet planleggingen i den tro at myndighetene ville komme med pålegg om bruk av biodiesel eller nye avgiftsordninger som stimulerte til bruk av dette drivstoffet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Full fart
Remberg beklager forsinkelsen, men sier samtidig at det på lang sikt trolig var en fordel.
– Vi omdefinerte anlegget og får nå levert et helt annet og langt bedre anlegg for avansert produksjon av biodiesel på Denofas gamle industriområde i Fredrikstad. I tillegg er det denne våren blitt klargjort at målet for regjeringen er å sikre 5 prosent innblanding av biodiesel i 2009.
– Det kvantumet skal vi klare å levere, sier Remberg som mener Uniol alene vil klare å dekke en etterspørsel på hele 100 millioner liter biodiesel til hjemmemarkedet.
Remberg sier forsinkelsen ikke bare ga et bedre valg av anleggstype, Uniol fikk også tid til å vurdere en større variasjon av råstoff til produksjonen.
Redder ikke verden
Remberg sier 5 prosent innblanding i vanlig diesel vil føre til en reduksjon i CO2 på rundt 3 prosent. Det er ikke nok til å redde verden, men innenfor veitrafikken her i landet blir det et betydelig bidrag.
Uniol er et privat selskap der Borregaard Industrier eier 20 prosent og Hadeland Bio-Olje (Habiol) 29 prosent. Dette selskapet har i snart 15 år vært nesten enerådende i prosjekter med sikte på å bruke biodrivstoff i Norge.
De øvrige eierne er selskaper knyttet til produksjon og foredling av kornprodukter.
Selskapet på Hadeland, Habiol A/S, har tidligere importert biodiesel og forsøkt seg med salg i Norge.
Soyaolje
Råstoffet til norskprodusert biodiesel er soyaolje fra Denofas anlegg på det aktuelle industriområdet. Soyaoljen er råolje som det ikke er avsetning for i Norge. Den er basert på import av soyabønner fra Sør-Amerika.
I tillegg til soya vil det bli benyttet rapsolje som Uniol må importere fra Europa. Produksjonen av rapsolje i flere europeiske land skal økes ved at det tas i bruk jordbruksområder som ligger brakk på grunn av overproduksjon i EU.
Ved anlegget i Fredrikstad blir det behov for rundt 20 årsverk. (©NTB)
