FORSVAR

Amerikanske radarheimende missiler er integrert på ukrainske MiG-jagerfly

Kan redusere effekten av russernes luftvern.

En ukrainsk MiG-29 Fulcrum under avgang på et bilde tatt i 2018.
En ukrainsk MiG-29 Fulcrum under avgang på et bilde tatt i 2018. Tech. Sgt. Charles Vaughn
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Da USA annonserte den nittende våpenpakken til Ukraina fredag, ble det for første gang bekreftet at de har bidratt med missiler som skal søke etter og ødelegge russiske radarer.

De benyttes nå på det ukrainske luftforsvarets sovjetiskproduserte kampfly av typen MiG-29 med natokallenavn «Fulcrum».

Imponerende

AGM-88 HARM (High-speed Anti-Radiation Missile) ble opprinnelig utviklet av Texas Instruments på starten av 80-tallet og produseres i dag av Raytheon.

Dette er radarheimende luft-til-bakke-missiler som kan skytes fra eksempelvis F-15, F-16, F-18, F-35, Tornado og Eurofighter. Nå er våpenet også integrert på MiG-29.

– Dette er ganske imponerende. Vanligvis er det mye testing og mange ingeniørtimer som går med på å integrere våpensystemer, og her er det tross alt ikke snakk om natotilpassede fly, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til Teknisk Ukeblad.

Et AGM-88 Harm-missil er i ferd med å festes på at F/A-18C Hornet på flystasjonen Andersen på Guam 13. august 2021. Foto: Lance Cpl. Tyler Harmon

En ikke navngitt Pentagon-leder opplyste på en pressebriefing fredag at de hadde gjennomført en mulighetsstudie som tilsa at det ville være teknisk mulig å gjennomføre integrasjonen før de donerte de første missilene. Så dette er altså den andre leveransen av Harm-missiler til Ukraina.

– Det er vel kun USA som klarer dette på så kort tid. De har mye ressurser og smarte folk, og har forsket på warszawapaktmateriell omtrent siden den kalde krigen startet. De eier også noen MiG-29 og kan kanskje ha hatt disse planene liggende i skuffen. Det er vanskelig å si. Selvfølgelig sier dette også noe om Ukrainas vilje og evne. De har også svært teknisk kompetente folk med høy motivasjon til å lykkes. Det finnes også ulike nivåer integrasjon, påpeker Haga.

Effektivitet

Det amerikanske forsvarsdepartementet vil ikke gå inn på antall missiler, men sier at de nå er komfortable med å snakke åpent om denne donasjonen etter at de har sett at de brukes i strid, visstnok med suksess.

Hvor effektive er disse våpnene? Haga og hans kollega Dag Henriksen, professor ved Luftkrigsskolen, var såvidt inne på temaet da de i mars holdt et foredrag om flyforbudssoner og tidligere erfaringer med dette virkemiddelet.

Ifølge dem skjøt Nato i 1999 over 700 AGM-88-missiler over Kosovo uten å lykkes med å ødelegge stort mer enn ti prosent av S-300-luftvernet.

– Effektiviteten handler om mye om hvor godt forberedt motstanderen er og taktikken han bruker. I rest-Jugoslavia var de godt forberedt, skjønte hva dette gikk ut på og lyste relativt lite med radarene sine. Dersom dette kom helt overraskende på russerne, kan det hende at de har opptrådt litt sløvt og lyst både mye og lenge. Da blir de truffet, sier Haga.

Les også

Han påpeker at bare vissheten om eksistensen og trusselen et slikt missil utgjør, kan tvinge Russland til å endre operasjonsmønster og degradere effekten av deres luftvern. Han viser til hvordan Irak i 1991 omtrent ikke skrudde på radarene sine bare dager etter at luftkrigen startet.

Nasams i løpet av 2-3 måneder

Når vi snakker om luftvern, har USA har som kjent tidligere annonsert at de donerer det norskutviklede systemet Nasams. Også her kom det noen nyheter på fredagens pressebrief:

Skarpskyting med Nasams på Andøya i 2008. Bilde: Kongsberg

Ifølge Pentagon-lederen tilsier den siste tidsplanen nå at to Nasams-batterier vil være på plass i Ukraina i løpet av to til tre måneder. Med andre ord vil det senest kunne plasseres ut i november en gang.

Her er det ikke snakk om å hente systemene ut fra egne lagre, de bestilles fra industrien. «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» produseres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og amerikanske Raytheon.

Da donasjonen ble offentliggjort i juli, opplyste det amerikanske forsvarsdepartementet at Norge støtter USA i å bidra til at Ukraina nå kan starte overgangen til mer moderne luftvern. Han understreket at det ukrainske forsvaret har gjort en fremragende jobb med luftvernet de allerede har, men at dette er sovjetiskprodusert utstyr som det er i ferd med å bli vanskelig å understøtte.

Fra før er det tolv nasjoner som er operative med Nasams eller som er i ferd med å bli det. I tillegg til Norge og USA er dette: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Oman, Qatar, Spania og Ungarn.

Mer rakettammunisjon

Den siste våpenpakka fra USA inneholder også noen andre tidligere ikke-donerte systemer: 15 Boeing Insitu ScanEagle-droner for ISR (etterretning, overvåking og oppklaring) og 40 MaxxPro mineryddingskjøretøy. Pakka inneholder også mer ammunisjon til rakettartilleri.

En ScanEagle skytes opp fra dekket på USS Lewis B. Puller 28. oktober 2017. USA har nå donert 15 slike droner til Ukraina. Foto: Cpl. Jessica Lucio

– Vi har observert at ukrainske styrker utnytter Himars på en mesterlig måte, og at denne langtrekkende kapasiteten har endret dynamikken på slagfeltet. Vi må sørge for å opprettholde en jevn strøm av ammunisjon framover, uttalte offiseren.

Som et eksempel på at forsyningslinjene ser ut til å være effektive, er at den presisjonsstyrte M31 GMLRS-ammunisjonen som ble donert i den attende pakka, 8. august, er på plass i Ukraina.

Det amerikanske forsvarsdepartementet understreker at dette ikke bare er til de 16 HIMARS-systemene de har donert, men også til M270 MLRS som er donert av andre land. Tidligere i august varslet Storbritannia at de er i ferd med å bidra med flere vogner, der iallfall den første donasjonen skjedde i samarbeid med Norge.

I tillegg kommer 105 mm-haubitser og tilhørende ammunisjon, og en anselig mengde panservernvåpen fordelt på 1500 TOW-missiler, trolig BGM-71, 1000 ekstra FGM-148 Javelin og 2000 skudd til Carl-Gustaf 84 mm rekylfri kanon.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.