FORSKER: SFT, Sintef, Kystverket og naturvernmyndigheter forsker på mer miljøvennlige kjemikalier for å rense svaberg og strender for oljesøl. Full City i bakgrunnen. oljesøl, oljevern, foruresing bunkersolje, (Bilde: Tore Stensvold)

– Altfor få oljesøl-ulykker

  • Klima

Statens beredskapsressurser

Staten ved Kystverket har 15 beredskapsdepoter; Longyearbyen, Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Lødingen, Bodø, Sandnessjøen, Ørland, Ålesund, Florø, Solund, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Horten.

Den samlede materiellmengden består av:

  • Ca. 9000 meter oljelenser for bruk i skjermet farvann.
  • Ca. 22 000 meter oljelenser for kystfarvann.
  • Ca. 10 000 meter oljelenser for bruk i åpent hav.
  • Om lag 100 innretninger (oljeopptakere og pumper) for opptak av olje fra sjøen.
  • Personlig bekledning for om lag 1000 personer.
  • Strandrensingsmateriell, lysutstyr, mindre båter mm.

Beredskapsfartøy

Kystverket har inngått avtaler med Kystvakten og Sivilforsvaret om felles bruk av ressurser, og utplassert oljevernutstyr på 8 kystvaktfartøy. Kystverket eier 4 mindre beredskapsfartøy som til daglig drives av Kystverkets rederi. For øvrig er den statlige beredskapen basert på innleie av egnete fartøy og utnyttelse av de samlede ressurser landet rår over.

Overvåkingsfly

Kystverket disponerer et spesialutrustet overvåkingsfly som eies av Helitrans AS. Sensorsystemet om bord består av radar som oppdager olje, varmekamera, foto- og videoutstyr

Kilde: Kystverket

Beredskap

Kystverket er ansvarlig for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning.

Beredskapen mot akutt forurensning ivaretas av tre parter:

  • Privat beredskap (deriblant NOFO)
  • Kommunal beredskap (IUA – interkommunale utvalg mot akuttforurensing)
  • Statlig beredskap

NOFO

Etablert i 1978 – året etter Bravo-ulykken i 1977

NOFO-ressurser:

  • 6, 4 kilometer havgående lenser
  • 16 oljeopptakere med stor kapasitet
  • Store lagre av dispergeringsmiddel
  • Satellitt, fly og helikopter
  • Avtaler som gir tilgang til store personell- og oljevernressurser – deriblant en rekke offshoreskip og slepefartøyer

Jeanette Aubert og Therese Kronstad sitter på huk og pirker opp illeluktende bunkersolje og bark fra en strand på Jomfruland og kliner det av på en bøttekant.

Ryggene og muskler verker, kvalmen trenger på.

Dette er ikke en jobb for pyser. Heller ikke for hvem som helst.

Jeanette Aubert og Therese Kronstad, WWF.
Strandrensking på Jomfruland etter Full City-forliset. World Wildlife Fund (WWF) har 300 utdannede medarbeidere som rykker ut ved oljesøl. De har utstyr og utdannelse til det harde og krevende arbeidet.
Frivillige RENSKER: Jeanette Aubert og Therese Kronstad i WWF slet i timesvis med å ta opp illeluktende oljemasse. (Foto: WWF) WWF

Frivillige

Elizabeth Kjønø har også tilbrakt mye tid i fjæra ved Jomfruland.

Elizabeth, Jeanette og Therese er blant de svært mange frivillige som lot familien klare seg alene hjemme og fikk fri fra jobben for å redde strender i Telemark i august.

Uten mange hundre frivillige hender blir det umulig å bade her neste sommer.

Men det er ikke det verste: Dyrelivet i fjæra, i sjøen og fuglene som holder til her er i faresonen i årevis om ikke oljen fra Full City møysommelig fjernes.

Romantikk og båtliv FRIVILLIG: Elizabeth Kjønø er en av de frivillige fra World Wildlife Fund. WWF har 300 medarbeidere som rykker ut ved oljesøl. De har utstyr og utdannelse til det harde og krevende arbeidet. (Foto: WWF)

Romantikk og båtliv

Elizabeth er en av rundt 300 utdannete strandrenskere i regi av World Wildlife Fund. Hun inngår i beredskapsstyrken staten regner med når ulykken er ute.

Kjønø har et romantisk forhold til båtliv på kysten. Utallige ganger har hun vært ute i bestefarens sjark på Nordmøre.

Fisk på fisk har blitt trukket sprellende opp på dekk, krydret med lukta av diesel. Lukta har vært forbundet med glede.

Det kan hun ikke si om lukta av bunkersolje.

– Den er ubeskrivelig ille. Det lukter verre enn råtten salat som har ligget i kjøleskapet i to uker. Jeg kommer til å huske den lukta for alltid, sier hun.

Ingen katastrofe

Ulykken ved Langesund ble raskt stemplet som katastrofe. For fuglene som rammes, for sjølopper og krabber som dør og badegjester som ikke får hoppet i vannet, er det katastrofalt.

Sett i et større perspektiv er det likevel småtteri.

– Folk og medier kaller dette en oljekatastrofe. Det er det ikke. Katastrofe hadde det vært om et tankskip med 50.000 – 100.000 tonn olje om bord grunnstøter og begynner å lekke, sier losoldermann Geir Eikeland i Kystverket.

Katastrofe eller ikke: Faktum er at flere hundre kubikkmeter bunkersolje og sannsynligvis noen tonn diesel rant ut av Full City da det grunnstøtte på Såstein natt til 31. juli i år. Selv om mengden bunkers om bord ikke fyller opp mer enn et stort svømmebasseng som Frognerbadet, gjør det stor skade.

Venter på evaluering

– En ulykke er en for mye, sier Eikeland. Han har klare synspunkter på hva som fungerte og hva som ikke fungerte da det relativt lille bulkskipet kom i drift fra ankringsplass og så endte på grunn.

– Det vil jeg ikke dele med pressen, men vil komme med det til vår interne evaluering etterpå, sier Eikeland.

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket vil heller ikke begi seg inn på noen slik diskusjon, men opplevde at beredskapsplanene fungerte.

– Det ble etablert to barrierer rundt skipet med to ulike lensetyper da været tillot det, sier Ly.

Men da var mye av bunkersoljen allerede nådd land og blåst inn i badeperlene ved Langesund.

Kjente lukta VURDERING: Mannskap fra Veolia Miljø på plass i Krogshavn rett utenfor Langesund. Det var hit det meste av bunkersoljen havnet. Nå gjenstår finvasking. Tom Taraldsrud i midten og Kjetil Bakke (t.h)

Kjente lukta

– Bunkersen lå som en meter tjukk asfaltklump i vikene her, forteller Tom Taraldsrud. Han jobber i Veolia Miljø og kan være glad for å få nok å gjøre – i lang tid.

Den jobben vil han helst vært foruten.

– Det er helt forferdelig. Slikt skulle ikke skje, sier han.

Tom var på en campingplass ved Brevik og skuet fascinert ut over den frådende sjøen natt til fredag. Han observerte Full City på Såstein.

Brått ble det veldig mye lys tent på skipet.

– Fra da tok det to timer til vi kjente oljelukta helt inn til Brevik, sier han. Noen timer seinere var Veolia Miljø hyret inn av rederiet for å ta seg av oljeavfallet og rense strender med alt som er av mannskap og utstyr.

Ordnete forhold

Langesund-området ble de nærmest dagene etterpå invadert av miljøengasjerte mennesker. Mange av dem var på Fedje i januar 2007 for å rydde opp etter Server.

De visste at her var det behov for folk. Mange folk.

Opprenskningen kan imidlertid ikke gjøres av hvem som helst. Det kreves kurs. Og arbeidsavtale. Lønn skal de frivillige også ha. 160 kroner timen og full forsikring.

– Det må mange folk til for å få opp så mye som mulig. Da kreves det at kommunen har beredskap og et apparat tilgjengelig, sier Tor Christian Sletner, rådgiver i World Wildlife Fund.

Han burde vite hva han snakker om. Han var Beredskapsdirektør i Kystverket da Server forliste utenfor Fedje for to og et halvt år siden.

FOR FÅ: Tidligere beredskapsdirektør i Kystverket, Tor Christian Sletner, mener det skjer altfor få ulykker med oljesøl til at de kommersielle aktørene vil utvikle bedre oljevernutstyr. Her fra tømmingen av Server i 2007. (Foto: Scanpix) Hommedal, Marit

Lite teknologi

– På Fedje var folk mer vant til å tenke beredskap. Der gikk mobiliseringen av folk veldig greit, sier han, uten å ville kritisere interkommunalt utvalg i de tre berørte fylkene Telemark, Vestfold og Aust-Agder.

Når først ulykken har skjedd og seig bunkersolje siger inn mot svaberg, strender og rullestein, er det bare hardt og møysommelig arbeid som fungerer.

Teknologi kan foreløpig ikke erstatte menneskehender som skraper av olje i kroker og kriker, rundt og under steiner, som strør på bark og skraper av.

Liten katastrofe

Oljen som rant ut fra Full City er som en dråpe i havet å regne sammenlignet med en oljetanker. Heller ikke Server-forliset i 2007 fortjener beskrivelsen oljekatastrofe.

Skipet hadde bare 585 tonn bunkersolje om bord, noe over halvparten lakk ut. I Langesund-området er det tatt opp over 700 tonn olje.

– Ved Fedje ble frivillige som møtte opp ved strendene kurset fortløpende. Hadde de ikke blitt det, ville aldri så mye olje blitt ryddet opp, sier Kjønø.

– Ikke for amatører

Miljøaktivist Kurt Oddekalv har vært med på strandrensking mange ganger.

Han berømmer innsatsen som gjøres av frivillige, men mener det er for farlig å sette folk uten kurs og riktig utstyr til slikt arbeid.

– Det var mange frivillige på Fedje, og jeg har selv vært med mange ganger. Men bunkersoljen er giftig, det er ikke noe arbeid å sette amatører til. Det må kun brukes folk som har kurs og utstyr, sier Oddekalv.

Han fnyser av miljøvernminister Erik Solheim som reiser til Langesund og soler seg i glansen av fuglevasking og symboltiltak.

– Det er verdens dyreste valgkamputspill, sier Oddekalv.

Pines til døde

WWF opplyste mot slutten av august at 160 fugler ble vasket, men at 60 døde.

– De fleste dør når de settes fri, og det blir en pinefull død. Og 1. oktober begynner andejakta. Det er helt høl i hue. Det skal Solheim bruker penger på i stedet for det som virkelig betyr noe, sier Oddekalv engasjert.

Oddekalv vil inn og gjøre beredskapen bedre. Oljeindustrien er pålagt å ha oljevernberedskap for å ta seg av akutte utslipp i forbindelse med petroleumsvirksomheten på sokkelen.

HARDT ARBEID: Mannskap fra Veolia Miljø suger opp olje i Krogshavn ved Langesund.

Proff beredskap

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) inngår allerede i dag i Norges oljevernberedskap gjennom en samarbeidsavtale.

Oddekalv mener imidlertid at NOFO bør tildeles ansvaret.

-De har mer utstyr og skip tilgjengelig. De kunne vært ute ved havaristen raskt og med utstyr som tåler høy sjø, vind og strøm, mener Oddekalv.

Han tar til orde for at de private aktørene kan få betaling – jo raskere innsats og gode resultater, desto mer betaling.

Vil ikke

Administrerende direktør Sjur Knudsen i NOFO er ikke enig.

– Veien videre videre må være å videreutvikle den norske samarbeidsmodellen som er tuftet på solidaritet og gjensidig støtte overfor hverandre. Det er et stort potensial for et langt sterkere oljevern gjennom et mer integrert samarbeide og mer omfattende koordinering av ressursene. Klarer en å realisere dette potensialet vil det gi størst kraft og effekt, sier Knudsen.

NOFO er opprettet for at oljeselskapene skal ta seg av næringens egne problemert. Skipsfarten har ikke tilsvarende ansvar.

– Bra innsats

NOFO ble tilkalt og stilte med skipet Olympic Poseidon, redningsskøyta Peter Henry von Koss og FV Bøen – men da var allerede bukter og strender skikkelig tilgriset.

– Vår innsats var bra. Vi fikk under denne oljevernaksjonen for første gang også tatt i bruk en helt ny oljeopptaker som effektivt tok opp en god del av den tyktflytende oljen. Denne opptakeren kalt HiVisc er utviklet av Frank Mohn i samarbeid med NOFO.





Oljevern beskytter ikke

Knudsen vil snu på problemstillingen.

– Vi må begynne i riktig ende her. Alt kan ikke reddes med oljevernutstyr. Skipet skulle ikke vært der i det hele tatt, påpeker han.

Knudsen mener Kystverket og Trafikksentralen skulle jaget skipet ut fra skjærgården.

Det er tidligere beredskapsdirektør Tor Christian Sletner enig i.

– Det finnes ikke oljevernutstyr som kunne hindret tilgrising av kysten verken på Fedje eller Langesund. Ulykkene må hindres i utgangspunktet, sier han.

Dessuten har ulykker en lei tendens til å skje i uvær. Da er det ikke mye utstyr som fungerer heller.

LENSER: Selv om det ble lagt ut lenser rundt Full City, har mange kubikkmeter seig tungolje gjort store miljøskader.
Beordring LENSER: Selv om det ble lagt ut lenser rundt Full City, har mange kubikkmeter seig tungolje gjort store miljøskader. Kystverket

Beordring

Stormen som fikk ankeret til å slippe taket, var lenge varslet. Kapteinen er kritisert – og siktet – for å ha utøvd dårlig sjømannskap. Skipet burde ha lettet anker og gått ut i rom sjø og ligget på været, eller gått inn i en lun fjord. To andre skip lå for anker torsdag 30. juli ved Såstein.

Lady Margot ba om los for å gå inn i Frierfjorden og legge seg for ankrer. Et svensk skip, Vingatank, dro opp ankeret og gikk ut og la seg på været.

– Det er godt sjømannskap. Trafikksentralen burde ha beordret skipet ut, eller å ha beordret slep etter at skipet begynte å drive av, sier Sletner.

Når ulykken først er ute, er det to ting som er avgjørende: Hurtig respons og godt utstyr.

– Det er rett og slett for få ulykker med oljesøl i verden, sier Sletner.

For å forsikre seg om at budskapet går inn, legger han til:

– Ja, du hørte riktig. Det er en miljøverner som sier dette.

Ingen drivkraft

Årsaken er imidlertid svært så lett å forstå:

– Det skjer så å si ingen utvikling av oljevernutstyr. Det er ikke penger i det for private aktører. Staten er nødt til å gå inn og finansiere forskning og utvikling av nytt utstyr, sier Sletner

Sjur Knudsen i NOFO er enig.

– Selv om NOFO har forholdsvis nytt og brukbart utstyr ønsker vi oss enda bedre utstyr. Vi ønsker en akselerert teknologisk utvikling innen områdene: oppsamlingsteknologi, dispergering, fjernmåling og kyst- og strandutstyr, sier Knudsen.

Støtte

NOFO har derfor i samarbeid med Kystverket satt i gang et teknologiutviklingsprogram.

– Vi vil gi betydelig finansiell støtte slik at banebrytende ideer kan realiseres. Etter flere evalueringsrunder av ca. 175 mottatte prosjektideer, sitter vi nå igjen med ca. 20 kandidater for inngåelse av prosjektutviklingskontrakter med betydelig økonomisk støtte, sier Knudsen.









Krever høring

I og med at Full City forliste i hytteparadiset nær Oslo og to måneder før valget, er oljevern hett tema for politikerne.

Regjeringspartiene har derfor kastet ut en ni-punkts plan. Nærmer gransking av planen avslører imidlertid at alt bortsett fra ett punkt, har vært nevnt og skrevet i et utall rapporter og innspill etter både Rocknes-forliset i 2004 og Server i 2007.

Kurt Oddekalv durer på i kjent stil:

– Nå må vi få en høring på Stortinget. Jeg ba om det etter Rocknes, jeg ba om det etter Server. Og jeg ber om det igjen: Nå må oljevernberedskap opp som eget tema, sier Oddekalv som håper alle gode ting er tre.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.