Slik sammenfatter Hilde Aspås strategien til næringsklyngen iKuben med hovedsete i Molde. iKuben er ikke en tradisjonell klynge med bedrifter innen samme bransje, men høyst tverrfaglig.
Målgruppen var opprinnelig industribedrifter i den nordre delen av Møre og Romsdal. Aspås forteller at at det totale antallet industribedrifter i fylket har de lav dekning, men de 34 medlemmene representerer en høy andel av de som vil noe.
Les: Norske bedrifter mangler strategi for digitalisering
Noen vil ikke
– Vi bruker energi på de som vil, på de som skaper resultater som gir smitteeffekt. Vi bruker ikke tid på de som sitter på rumpa og ikke vil.
iKuben driftes fra Protomore Kunnskapspark, tidligere Molde Kunnskapspark, ved Høgskolen i Molde. Sammen med seg har daglig leder Hilde Aspås prosjektleder Heidi Nakken.
– Det er en styrke for oss å være tverrfaglige. Våre medlemmer er sjelden konkurrenter, det gjør innovasjon og deling av resultater mye lettere, sier Nakken.
Både Aspås og Nakken er klare på at det er for mange bedriftsledere som er i det de kaller «fornektelsesfaen» når det gjelder digitalisering. De tror ikke at det angår dem, og de tror de har god tid.
– Vi har undersøkelser som sier at «alle» sier at digitalisering er viktig, men likevel gjør de ingenting med det. Jeg er redd for at ganske mange bedrifter kommer til å møte veggen. Spesielt de som nå prioriterer utviklingsarbeidet ned, de vil ikke overleve, sier Aspås.
Les: Industriell suksess umulig uten toppkvalitet internett
Digitalt innfødte
Hun tror en av årsakene er ledelse som ikke bruker tid på å sette seg inn i hva digitalisering faktisk kan bety for bedriften. I stedet går for mye av tiden til daglig drift og å overleve. Også internt i iKuben har de opplevd ledere som vegrer seg, og Aspås forteller at de har vært utsatt for et voldsomt press.
Nakken skyter inn at mye av hemmeligheten er å få med så mange som mulig. Når iKuben kjører workshop forlanger de at alle deler i bedriften skal være med.
– Ikke bare ledelsen må være med, også ingeniørene, salg og de som betjener resepsjonen og kjenner kundene. Mye av hemmeligheten ligger i å sette sammen gode team som gjør at hele bedriften er med.
Sammen med Høgskolen i Molde har iKuben vært med å utvikle et etterutdanningsprogram på mastergradsnivå om industrielt internett, eller IoT, internet of things. Programmet startet nå i høst med 20 deltakere. Nakken er skuffet over at de kun hadde 23 søkere til dette programmet.
Aspås tror noe av årsaken til at for mange ledere fornekter digitalisering er deres grå hår. Der ikke det hun kaller «digitalt innfødte».
Les: Det står dårlig til med digitalisering i offentlig sektor
Hurtig prototyping
– Det er nesten som klimadebatten der mange brukte tid på å diskutere om den var menneskeskapt eller ikke, i stedet for å forholde seg til det som faktisk skjer. Nå kommer digitaliseringen, og man diskuterer forbud og om man blir berørt eller ikke. Airbnb skal forbys, Uber skal forbys. Men det holder ikke, man kan ikke forby utvikling.
En utvikling iKuben har satset krefter på i inneværende år er å få prototyper raskt frem. I samarbeid med kunnskapsparken Protomore og Troll labs på NTNU som har god kompetanse på hurtig prototyping kan de nå tilby den første industrielle prototypelabben i Norge. Siden starten har mer enn 2000 personer vært innom for å jobbe med prototyper.
– Vi har industri som målgruppe og skal hjelpe dem med å komme raskere fra idé til produkt. Vi har utviklet en metodikk der vi har med designutvikling, hurtig prototyping, forretningsutvikling og bærekraft, sier Aspås.
En av grunnene til å lage prototypene raskt er at da er det også realistisk å lage dem enkle og dermed kan man lage mange, basert på en variasjon over den opprinnelige ideen. Nakken peker på at vi fort blir for glade i våre egne ideer.
– Det holder ikke med kun én idé, og spesielt ingeniører blir fort veldig glade i sine egne ideer. Ingeniører spør sjelden etter behov, de er for fokuserte på løsninger, sier Nakken.
