I januar opplevde de driftsansvarlige i Vann og avløpsetaten i Oslo et mareritt da en 300 mm ledning i Lakkegata brast og 660 liter vann strømmet ut hvert sekund. I ettertid er skadeomfanget anslått til å ligge i størrelsesorden 40 millioner kroner.
Pilotprosjekt
Automatisk innsamling av driftsdata, digitale kartdata og GIS-systemer (geografiske informasjonssystemer) er nå på full fart inn for å overvåke kritisk infrastruktur. En av leverandørene, Geodata i Oslo, har nå et pilotprosjekt på gang der selskapet har fått tilgang til data fra Oslo kommune for å utvikle systemer som skal gjøre det mulig å forutse slike lekkasjer tidligere, og å gripe inn raskere når uhellet først skjer.
– Ja, trenden går i retning av slike systemer. Vi overvåker alt i dag online, men vi har planer om å utvide bruken av slike systemer, bekrefter senioringeniør Chetan Hathi i Vann og avløpsetaten i Oslo.
Hathi bekrefter at Geodata har fått tilgang til nødvendige data for å utvikle sitt pilotprosjekt.
GIS-systemene logger vanntrykk og forbruk. En lekkasje utvikler seg sjelden så raskt som den gjorde i Lakkegata. I de fleste tilfellene vil et vel fungerende GIS-verktøy gi advarsler på forhånd. Når forbruket øker unormalt mye og trykket også faller går alarmen.
Advarsler
– Systemet vårt vil da øyeblikkelig vise hvor lekkasjen er og hvilke ventiler som må stenges for å stanse lekkasjen. Samtidig kommer det opp en oversikt over hvor stort område som blir rammet av lekkasjen og hvilke kunder som mister vannet, forteller Asle Kvam, senior GIS-konsulent hos Geodata.
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen](https://images.gfx.no/1000x333/2783/2783549/Offshore%2520wind%2520power%2520generation.jpg)
Kvam har utviklet systemet. Han forteller at det også kommer opp advarsler hvis spesielt utsatte bedriter eller institusjoner er innenfor området, for eksempel helseinstitusjoner. Produktet er nå nesten ferdig.
– Det blir et ferdig kommersielt produkt, hvor raskt det går avhenger av interessen fra de store kommunene. Grunnteknikken er klar, det må i hvert tilfelle kalibreres for tilgjengelige sensorer og målere i det aktuelle vannverket, sier Kvam.
Ved lekkasjen i Lakkegata falt trykket i ledningsnettet en halv til en time før ledningsbruddet. I kritiske situasjoner kan det gi tid nok til å stenge ventiler i tide til å begrense skadeomfanget.
– Men det skjedde unormalt raskt i Lakkegata, sier Kvam, som selv er VA-ingeniør fra NTNU.
Systemene til Geodata skal også kunne benyttes til å forutse hvor faren for brudd og lekkasjer er størst. Dermed kan reparasjoner og vedlikehold styres dit behovene er størst på en bedre måte enn hva som er mulig i dag.