(Bilde: SHANNON STAPLETON)
Al Gore har bidratt til å skape hysteri rundt klimaet, mener solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter. Han synes CO2 har fått altfor stort fokus. (Bilde: Montasje)
Al Gore har overdrevet og bidratt til klimahysteriet, mener Pål Brekke ved Norsk Romsenter. Han synes det er feil at filmen brukes ukritisk i skolene. (Bilde: Ståle Andersen)

– Al Gore fortjente ikke fredsprisen

  • Klima

Pål Brekke

  • Født 23. mai 1961 i Oslo
  • Tok sin utdanning og doktorgrad ved Institutt for astrofysikk, universitetet i Oslo
  • Er i dag seniorrådgiver ved Norsk Romsenter og en internasjonalt anerkjent foredragsholder
  • Har vært nestleder i SOHO-prosjektet
  • Mottok i 2003 en pris fra International Academy of Astronautics (IAA) sammen med lederteamet i SOHO for den internasjonale suksessen som satellitten ble. Dette er en pris som tidligere er gitt til det russiske MIR-mannskapet og til utviklerne bak denne romfergen
  • Fulbright-stipend 1994
  • ESAs Exceptional Achievement Award i 2002
  • Var med på å etablere Science Forum ved den norske ambassaden i Washington DC. Forumet skal styrke samarbeidet mellom USA og Norge


– Der er kaffeautomaten, sier Pål Brekke, som ønsker oss velkommen til Norsk Romsenter.

– Skal jeg ta med en til deg også?

– Nei takk, jeg drikker ikke kaffe. Vet du ikke at 70 til 80 prosent av dem som er blitt tatt av snøskred, drakk kaffe daglig?

Brekke smiler. Han vet nok godt at denne undersøkelsen neppe er spesielt signifikant, men en type viten som er morsom å briefe med.

Pål Brekke solforsker
Rebell KRITISK: Al Gore har overdrevet og bidratt til klimahysteriet, mener Pål Brekke ved Norsk Romsenter. Han synes det er feil at filmen brukes ukritisk i skolene. (Foto: Ståle Andersen) Ståle Andersen

Rebell

Brekke er solforskeren som har talt FNs klimapanel midt imot.

Han er nærmest blitt mobbet fordi han har stilt spørsmål ved faktagrunnlaget bak påstanden om at CO2 er årsak til en varmere jordklode med dramatiske klimaendringer.

– Jada, jeg er blitt kalt både klimabølle og verre ting.

– Går ikke slik hets inn på deg?

– Ikke som hets, men jeg synes det er utrolig tåpelig at man sporer av debatten med merkelapper om at man er i lomma på Frp og løper oljeselskapenes ærend. Hvis man takler mannen i stedet for ballen, blir det ikke interessant. Derfor sier jeg også nei til mange debatter fordi de blir for overfladiske.

Skeptisk til Gore KONTROVERSIELL: Al Gores "An inconvenient truth" inneholder en rekke faktafeil, mener Pål Brekke.

Skeptisk til Gore

Brekke er svært skeptisk til såkalte ”bildebevis” som viser at isbreer trekker seg tilbake.

– Breene har skrumpet inn i snart 100 år. Gjennomsnittlig har norske breer gått tilbake de siste åtte årene etter en vekst på 90-tallet. Men brefronten er i dag på ca. samme nivå som på 60-tallet.

Det såkalte ”bildebeviset ” til Al Gore om breen som har forsvunnet på Kilimanjaro, mener Brekke er manipulering med fakta fordi det har vært stor avskoging rundt fjellet og dermed langt mindre snøfall på toppen.

– Betyr dette at du mener Al Gore ikke fortjener Nobels fredspris?

– Jeg personlig mener at det var feil at han skulle få den. Han har overdrevet og bidratt til klimahysteriet. Det er en del faktafeil i filmen. Derfor mener jeg også at det er feil at filmen ukritisk er blitt brukt i undervisningen på skolene. Jeg kjenner til at lærere som har ønsket å presentere klimaproblemene mer nyansert, er blitt nektet dette.





– Har du aldri tatt oppdrag for oljeselskaper?

– Nei, aldri. Og hvorfor snur man ikke på flisa og stiller spørsmål ved for eksempel Zero som får penger fra Exxon Mobile eller Bjerknessenteret som får penger fra StatoilHydro. Poenget mitt er at det må være lov å si hva man vil hvis det du sier er forankret i publisert forskning.

Lav solaktivitet

Nå er Brekke på vei til USA for å holde fire foredrag om nordlyset.

– Hva er status for sola om dagen, Brekke?

– Den er uhyre interessant. Aktiviteten er helt uvanlig lav, så lav at man må tilbake til 1933 for å finne flere solflekkfrie dager. Sola går fra å være veldig aktiv til lite aktiv i en 11 års syklus, men det merkelige er at vi fortsatt er helt i bånn, selv om aktiviteten skulle tatt seg opp igjen i fjor. I tillegg er utstrålingen lavere enn de siste 30 årene.

– Og hva er konsekvensen av dette?

– Det er dårlig nytt for alle turister som kommer til Norge for å speide etter nordlys. Dette kommer fra solstormer mot jorda, men det er en god nyhet for alle som eier satellitter og er avhengig av avansert overvåkingsutstyr, for eksempel innen olje- og gassbransjen.

– Hvorfor opptrer sola i slike sykluser?

– Nei, si det. Solas aktivitet har blitt målt siden Galileo tok i bruk teleskopet for 400 år siden, men ingen kan forklare hvorfor. Jeg pleier å si at den som klarer det, fortjener Nobelprisen i fysikk.

– Er solas lave aktivitet historisk overraskende?

– Ja, og jeg er spent på den nye syklusen. Det kan være at solsyklusen har vært svak, men noen mener også at sola har nådd sitt maksimum i en lengre syklus på 100 år og at den kan gå inn i en 50-100 års dvaleperiode. Dette er jo et interessant perspektiv i klimadebatten.

SOL OG KLIMA: - Jeg synes ofte debatten om klima blir for overfladisk. Derfor sier jeg nei til mange debatter, sier Brekke. (Foto: Ståle Andersen)

– På hvilken måte?

– Vi kan få svar på en del spørsmål. Siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere. 2008 var det kaldeste året så langt i dette århundret. I samme periode, fra 2000 til 2008, har CO2-utslippene økt med 25 prosent. Dette betyr at det er noe annet enn CO2 som holder igjen temperaturen. Den viktigste faktoren er La Ninja, en naturlig prosess som gir en avkjølingseffekt. Men det er også viktig å få fram at det har foregått en global oppvarming de siste 150 årene, der det også tidligere har vært korte perioder med utflating og nedgang i temperaturen.

– Men oppfatter jeg deg riktig når du mener sola har større innflytelse på klimaet enn CO2-utslipp?

– Det vet ingen helt svaret på ennå. Mer forskning må til, men jeg mener at solas innflytelse på klima er større enn FNs klimapanel legger til grunn. Panelet har redusert solas betydning med nesten 70 prosent i forhold til den forrige rapporten som kom i 2002.

– Hva er årsaken til det?

– Det kan være mange årsaker, men det er et faktum at det er myndighetene i de respektive land som velger ut forskere til panelet og da kan det bli en skjev fordeling. I dette panelet var det bare en solforsker blant de 130 hovedforfatterne bak rapporten på 1300 sider. Bare to sider omhandler sola. Jeg mener de ulike effektene av sola burde vært utdypet langt bedre.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Det har vært en motvilje mot at klimaendringene kan ha naturlige forklaringer, men nå har det heldigvis skjedd mye etter at rapporten kom ut. Særlig i det vitenskapelige miljøet ser vi tegn til mer nyansert diskusjon.

– Hva synes du om medienes rolle?

– Dekningen er altfor ensidig. Jeg stiller ofte spørsmålet: Tror man at klimaendringene er menneskeskapte eller medieskapte? De fleste er for eksempel enige om at det er blitt mer ekstremvær. Vi gjorde en opptelling av hvor mange ganger ordet ”ekstremvær” ble brukt og fant at det ble brukt 460 ganger av NRK Dagsnytt i 2007, mens det bare ble nevnt to ganger i 2001.

– Hva med alt uværet, stormer og orkaner som ødelegger store byer som New Orleans. Er ikke det et nytt fenomen?

– Det er fremdeles en pågående debatt om det blir flere og kraftigere orkaner. Forskjellen fra før er at nå har alle stormer fått sine egne navn og virker derfor kanskje mer truende på folk flest. Økt skadeomfang har kanskje mer sammenheng med befolkningsveksten og at mange har flyttet til utsatte områder. Snakker du med folk i Nord-Norge, tror jeg du får høre at de har opplevd uvær før også. Og mens folk før søkte le, skal nå alle bo i hytter og hus med utsikt.





– Hva er du mest redd for når det gjelder jordas framtid?

– Jeg er redd for at vi bruker altfor mye ressurser på å diskutere utslipp av CO2. Faren er at alle andre miljøproblemer kommer i skyggen av CO2, blant annet utslipp av miljøgifter, forurenset drikkevann, utslipp av sot og avskoging.

Sot

Ved siden av slike menneskeskapte faktorer mener Pål Brekke at solas aktivitet, utbrudd av vulkaner og jordas interne prosesser som El Nino/La Nina spiller en viktig rolle. Hvilke faktorer som er viktigst, vet ikke Brekke.

– Jeg har ikke noe klart svar, men vi trenger et tverrfaglig forskningssamarbeid for å finne ut mer om årsakene. Personlig tror jeg at sot og landskapsendringer har hatt størst påvirkning.

Pål Brekke pådro seg også mye oppmerksomhet da han i en paneldebatt sa rett ut at Norges mest kjente astronom, Knut Jørgen Røed Ødegaard, burde bruke mer tid på å få fram de mange spennende forskningsprosjektene på Institutt for astrofysikk enn bare nyheter fra for eksempel NASA. Særlig i den perioden han var informasjonsansvarlig for instituttet.

– Det var det eneste jeg sa og det var mange flere enn meg som mente det. Men det få fikk med seg var at jeg også sa at Knut Jørgen hadde gjort og gjorde veldig mye bra for å spre kunnskap om astronomi.

Enormt ROMMET: Pål Brekke kunne selv tenkt seg en tur i rommet. (Foto: Ståle Andersen)

Enormt

2009 er astronomiens år og den nasjonale komiteen har søkt og fått midler til innkjøp av 20 000 teleskoper slik at samtlige skoleklasser i Norge kan få hvert sitt.

– Da kan alle få se det samme som Galileo for 400 år siden. Det er ganske fantastisk å tenke på at det er 200 milliarder stjerner i vår galakse, Melkeveien. Den som ligger nærmest, Proxima Centauri, ligger fire lysår borte. Stjernen i Plaiadene ligger ca. 400 lysår borte. I teorien ville de som eventuelt bodde der i dag kunne se hva Galileo holdt på med for 400 år siden.

– Og ingen vet hvor stort universet er?

– Nei, men vi vet at det er minst 200 milliarder andre galakser enn Melkeveien. For å sette det i perspektiv kan vi si at det for hvert sandkorn er 100 stjerner. Fire lysår til Proxima tilsvarer 40 000 milliarder kilometer. Hvis vi fikk låne romfergen som har en fart på 27 000 km i timen, ville det likevel ta 160 000 år å komme dit.

– Bor det folk på Månen om 100 år?

– Ja, det vil være forskere og folk som produserer energi.

– Enn på Mars?

– Det tviler jeg på, men mennesker har sikkert vært der.

– Kunne du selv tenke deg en tur ut i verdensrommet?

– Ja, jeg søkte som astronaut den gangen det var mulig, sier Pål Brekke.

Solvin

Hans far var også astrofysiker – derfor er det kanskje heller ikke unaturlig at Brekke er blitt fortalt at han ble unnfanget på Solobservatoriet på Harestua.

Brekke drikker ikke kaffe, bare vann og litt te. Men han elsker vin.

Rød og hvit, og han kan røpe at en forsker fra University of Oregon har sett på vinproduksjonen i flere distrikter over hele verden.

Hans konklusjon er at temperaturøkningen de siste 30 årene, men altså ikke de åtte siste, har ført til bedre vinkvalitet. Og vin som inneholder mer alkohol.

– Vi kan takke sola for bedre vin, sier Brekke smilende.