Akterutseilt el-tilsyn?

Dette er anklagene:

- Foreldede tekniske krav.

- Faglige misforståelser.

- Kostbare norske særbestemmelser som strider mot internasjonale avtaler.

Kritikerne reiser tvil om hvorvidt Produkt- og Elektrisitetstilsynets kompetanse holder mål. Etter planen skal reglene tre i kraft neste år.

Misnøyen kommer fram i et felles brev fra Teknologibedriftenes Landsforening (TBL), Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering (Ifea) og Norges Rederiforbund (NR). – Veiledningen er ikke oppdatert i forhold til dagens teknologi, hevder teknisk direktør Terje C. Gløersen i Norges Rederiforbund.

Uheldig – og galt

En norsk ekspertkomité, ledet av Norsk Elektroteknisk komité (NEK), har oversatt den internasjonale normserien IEC 60092 som det nye forskriftforslaget viser til. Fordi PE mener at normserien er ufullstendig, har tilsynet sjøl lagd en teknisk veiledning.

– De har forsøkt å tette det de oppfatter som huller i normen – ved å trekke inn forhold som allerede reguleres gjennom internasjonale tekniske standarder. En slik duplisering er uheldig, framholder rederiforbundets direktør.

Gløersen avviser at kritikken skyldes frykt for fordyrende krav til rederiene. – Dette dreier seg om avvikende krav – eller tilleggskrav – som ikke nødvendigvis har noe med sikkerhet å gjøre.

Bransjen ser behovet for en veiledning til regelverket, men mener det er galt at PE lager den. – Veiledningen kan bransjen lage sjøl – med PE som kvalitetskontrollør. Hvis PE lager den, blir den oppfattet som en forskrift. Jeg synes PE-tilsynet er overivrig, sier bransjesjef Stein Iver Koi i TBL-Elektro.

Rederiforbundet, TBL og Ifea har tilbudt seg å lage en brukerguide til regelverket. Dette er gjort på andre områder innen PEs regelverk.

PE har avvist tilbudet.

Frykter særkrav

– Vi har sett behov for å gå grundig gjennom eltilsynets forslag – fordi det kan inneholde spesifikasjoner som ikke stemmer overens med internasjonal installasjonspraksis, opplyser underdirektør Arild Sætre i Sjøfartsdirektoratets passasjerskipavdeling. Direktoratet er i skrivende stund ikke ferdig med sin høringsuttalelse.

Slike uoverensstemmelser betyr særkrav for norske skip som går ut over internasjonale normer og vil medføre ekstrakostnader for norske redere. – En særkostnad er i seg selv ikke nødvendigvis negativ, men det må dokumenteres at den gir sikkerhetsgevinst, sier Sætre.

Sætre framholder at norske særkrav kun bør vurderes i tilfeller der det har vist seg umulig å få gjennomslag i det internasjonale normarbeidet. – Vår politikk er å alltid forsøke å få våre krav gjennom i de internasjonale normkomiteene før vi eventuelt vurderer å innføre norske særkrav, sier Sætre.

Terje C. Gløersen tror og håper PE ikke har ment å innføre konkurransevridende norske særkrav. – Men dette kan komme som en utilsiktet konsekvens av denne veiledningen. Det må være lov til å spørre om eltilsynet har gjort jobben sin i dette tilfellet, sier han.

Andre kilder Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med, hevder at PE-tilsynets arbeid i dette tilfellet bunner i kompetansesvikt.

Uklar formell status

Bransjen mener PE begynner i feil ende ved å lage veiledningen. PE har vært representert i den norske ekspertkomiteen og har i årevis hatt muligheten til å påvirke de internasjonale normene.

– Skulle noen ha tatt opp hull og mangler i forhold til norske myndighetskrav, burde det ha vært PE. De kan ha gjort det gjennom kommentarer til det internasjonale arbeidet, men jeg er langt på vei tvilende til at det har skjedd, sier direktør Bjørn Ødegård i Norsk elektroteknisk komité (NEK).

Bransjen mener den nye forskriften og veiledningen ikke klargjør ansvarsforholdet mellom Sjøfartsdirektoratet og PE, ved at de blander sammen sjødyktighet og elsikkerhet.

Avviser anklagene

PE slår tilbake mot kritikken. – Vi mener den internasjonale normserien ICE 60092 er ufullstendig. Vi gikk nøye gjennom den og sammenlignet med gjeldende forskrift for å se hva vi mister med den nye. Den tekniske veiledningen skal dekke disse manglene, sier senioringeniør Terje Wold i PE.

Veiledningen er lagd av representanter fra PE-tilsynets fem regionkontor.

Wold avviser at veiledningen i praksis innfører særnorske krav: – Konsekvensene er overdrevet. Normserien og veiledningen angir hvordan kravene i forskriften kan tilfredsstilles. Forskriften er juridisk bindende, mens veiledningen angir retningslinjer.

Indirekte innrømmer Wold likevel langt på vei at veiledningen i praksis endrer rammebetingelsene. – Utbyggere kan velge andre løsninger, men da må de dokumentere at valgte løsninger tilfredsstiller det sikkerhetsnivået som forskriften, veiledningen og normene angir, påpeker han.

– Være positive!

På sikt ønsker PE å påvirke det internasjonale normarbeidet slik at innholdet i veiledningen innarbeides i normene, men Wold poengterer at dette er en lang prosess. Han skjønner ikke hvorfor bransjen reagerer på at PE legger fram en veiledning etter sjøl å ha vært med i normarbeidet.

– Bransjen burde heller se positivt på denne veiledningen, som vil være til hjelp for mange installatører, mener senioringeniøren.

Termiske apparater, jordingsanlegg, batterianlegg og vern av små generatorer er noen av områdene PE mener normserien dekker dårlig. Av den grunn kan normen bli ufullstendig for bruk om bord i små fartøy. – I Norge har vi mer enn 10.000 fiskebåter som er mindre enn ti meter, påpeker Wold.

Han hevder at PE ikke har gått imot en veiledning fra bransjen og sier de venter på reaksjoner og kommentarer. – Vi er ikke fremmede for å etterkomme bransjen der det blir dokumentert nødvendig, og vil selvfølgelig gå grundig gjennom høringsuttalelsene, sier Wold.