Huskeregler

Aboriginernes husketeknikk vinner over de gamle grekernes

Den eldste teknikken vant da forskere sammenlignet to forskjellige hukommelsesteknikker, begge flere tusen år gamle, ved å få medisinstudenter til å huske sommerfuglnavn.

Mange synes det er lettere å huske noe hvis de ser det for seg som en rute gjennom kjent landskap med stoppunkter underveis. Hva skjer hvis du legger til historier eller sanger?
Mange synes det er lettere å huske noe hvis de ser det for seg som en rute gjennom kjent landskap med stoppunkter underveis. Hva skjer hvis du legger til historier eller sanger? (Illustrasjon: Colourbox)

Den eldste teknikken vant da forskere sammenlignet to forskjellige hukommelsesteknikker, begge flere tusen år gamle, ved å få medisinstudenter til å huske sommerfuglnavn.

  • Hjernen

Emma Alam er verdensmester i å huske. Under World Memory Championships 2020 satte hun en ny Guinness-rekord da hun husket og presist kunne gjenta 410 tilfeldige ord i riktig rekkefølge på bare 15 minutter.

Men den oppsiktsvekkende rekorden kan kanskje slås med en titusener år gammel hukommelsesteknikk utviklet av den australske urbefolkningen, aboriginerne.

I hvert fall peker en ny, australsk studie på at det finnes en mer effektiv mnemoteknikk (husketeknikk) enn den Emma Alam og mange andre hukommelsesatleter bruker for å huske og gjengi datoer, ansikter, pi-desimaler og mye annet.

Forskere fra Monash University School of Rural Health og Deakin University sammenlignet den flere tusen år gamle greske husketeknikken som kalles Loci-metoden eller Locus-metoden (også kjent som «det romerske rom» eller «minnepalasset») med aboriginernes enda eldre teknikk.

Den opprinnelige metoden vinner

Med Loci-metoden, som er den mest brukte blant deltakerne i World Memory Championships, Emma Alam inkludert, er tall, datoer og ord for eksempel forbundet med en imaginær reise gjennom barndomshjemmet eller andre kjente omgivelser.

Aboriginernes metode fungerer på omtrent samme måte, men med en ekstra dimensjon i form av historier som er knyttet til det som skal huskes, noe som ifølge teorien styrker assosiasjonen ytterligere.

De to ulike metodene

Loci-metoden ble angivelig utviklet av de gamle grekerne og senere brukt av jesuittprester i en tid da bøker var sjeldne og verdifulle. Derfor ble det utviklet måter å huske innholdet på. Metoden handler om å få hjernen vår til å forbinde det vi ønsker å huske med spesifikke ruter gjennom kjente steder, der vi plasserer ordet, bildet eller annet for bedre å huske det senere.

Aboriginerne bruker omtrent samme metode, men med en viktig forskjell. De fletter historier inn i assosiasjonene mellom et sted og det man vil huske. Aboriginerne har tradisjonelt gjort dette blant annet med sanger som kunne gjentas og dermed styrke hukommelsen ytterligere. Men historiene kan også skapes i øyeblikket.

Den australske studien involverte 76 medisinstudenter fra et landlig område i delstaten Victoria. Forskerne delte forsøkspersonene i tre tilfeldige grupper, der én gruppe fikk 30 minutters trening i Loci-metoden og neste gruppe i aboriginernes metode, mens den tredje gruppen (kontrollgruppen) fikk se en video.

Deretter fikk studentene i oppgave å prøve å huske 20 sommerfuglnavn (for å skille listen med ord fra medisin-pensumet deres) ved hjelp av den teknikken de hadde fått lære, hvis de altså hadde lært en.

Både 10 og 30 minutter senere testet forskerne forsøkspersonenes hukommelse. Begge typer husketrening forbedret hukommelsen når det gjaldt antall ord som var riktig memorert og med færre feil sammenlignet med kontrollgruppen, men det var likevel en klar vinner.

Den australske aboriginer-metoden ga omtrent tre ganger så stor sannsynlighet for nøyaktig gjengivelse av hele ordlisten hos de studentene som ikke husket alle ordene på listen riktig i utgangspunktet, skriver forskerne i sin vitenskapelige artikkel, som er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Plos One.

I tillegg viste en spørreundersøkelse at medisinstudentene syntes det var morsommere å lære og bruke aboriginernes huskeregler sammenlignet med å huske en ordliste gjennom repetisjon.

Mindre hjerne, mer data

Ifølge forskerne bak studien er organisk hukommelse i stor grad blitt erstattet av digital lagring av data, med en tilsvarende reduksjon i den vekten som legges på hjernens egen hukommelse i det vestlige utdanningssystemet.

Men for eksempel kreves det at medisinstudenter i løpet av studiene tar til seg store mengder informasjon som presist og raskt må kunne gjengis fra hukommelsen, skriver forskerne i sin artikkel.

Resultatene av studien indikerer at  aboriginernes metode virkelig er «nyttig og effektiv» for biomedisinstudenter og i deres første år med medisinsk praksis, legger de til.

Tiden vil vise om de australske aboriginernes titusener år gamle mnemoteknikk også får fotfeste blant deltakerne i World Memory Championship og kan bidra til å kaste den regjerende verdensmesteren av tronen.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

 

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå