Abel-prisen

Abel-pris for teoretisk datavitenskap og diskret matematikk

Årets Abelpris gis til to matematikere for det store arbeidet deres innenfor teoretisk datavitenskap og diskret matematikk.

Vinnerne av Abelprisen 2021, László Lovász og Avi Widgerson.
Vinnerne av Abelprisen 2021, László Lovász og Avi Widgerson. (Foto: Cliff Moore, Laszlo Mudra / NTB )

Årets Abelpris gis til to matematikere for det store arbeidet deres innenfor teoretisk datavitenskap og diskret matematikk.

  • matematikk

Stikkordene for innsatsen til årets Abelprisvinnere er datasikkerhet, smarte algoritmer og kryptering. Alt bygger på det matematikere kaller for diskret matematikk.

Allerede på 1970-tallet forstod en ny generasjon matematikere at diskret matematikk hadde fått et nytt anvendelsesområde innen datavitenskapen.

Dagens datamaskiner og algoritmer bygger i stor grad på prinsippene fra diskret matematikk og matematisk logikk. Disse matematiske feltene er derfor blitt svært aktuelle.

I dag er algoritmer og anvendelser innen internettsikkerhet blitt en integrert del av hverdagslivet for oss alle.

Årets Abel-prisvinnere er László Lovász ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest, Ungarn og Avi Wigderson ved Institute for Advanced Study, Princeton University, USA. De har fått prisen for deres grunnleggende bidrag i teoretisk datavitenskap og diskret matematikk og for deres ledende rolle i å utvikle disse fagområdene til å bli sentrale felt i moderne matematikk.  

– Deres arbeid er på mange måter sammenvevd, og særlig har de begge gitt fundamentale bidrag til forståelsen av tilfeldighet i databehandling og til utforskning av grensene for effektive algoritmer, påpeker lederen for Abel-komitéen, matematikkprofessor Hans Munthe-Kaas ved Universitetet i Bergen.

László Lovász

László Lovász har vært en briljant matematiker siden tenårene. Gjennom sitt livslange arbeid har han etablert forbindelser mellom diskret matematikk og datavitenskap.

Lovász ble født i 1948 i Budapest, Ungarn. Han var president i Den internasjonale matematikkunionen fra 2007 til 2010.

Et av de viktigste resultatene hans har vært å etablere metoder der diskret matematikk kan behandle fundamentale teoretiske spørsmål innen datavitenskapen.

Han har også laget algoritmer som har fått store anvendelser innenfor tallteori, kryptografi og mobil databehandling. En av disse er den såkalte LLL-algoritmen. De eneste kjente krypteringssystemene som kan motstå angrep fra dagens kvantedatamaskiner, bygger nettopp på LLL-algoritmen.

Avi Wigderson

Wigderson har skapt en dypere forbindelse mellom matematikk og datavitenskap og er kjent for evnen sin til å se forbindelser mellom tilsynelatende ubeslektede områder. Wigderson ble født i 1956 i Haifa, Israel. Han har mer enn noen annen bidratt til å utvide feltet «kompleksitetsteori», som handler om hastigheten og effektiviteten til algoritmer.

Wigderson har forsket på alle de store problemene innen kompleksitetsteori. En av de viktigste anvendelsene av kompleksitetsteori er internettkryptografi. Tidlig i karrieren sin leverte Wigderson grunnleggende bidrag på dette området, blant annet teorien for det såkalte «zero-knowledge»-beviset, som nå brukes i kryptovalutateknologien.

Artikkelen ble først publisert av Apollon.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå