Kampen om Lofoten og Vesterålen er en konflikt som splitter politiske partier, organisasjoner, kommuner og bygdesamfunn. Men trenger det være så enten eller?
Teknisk Ukeblad lanserer et kompromiss kanskje noen har tenkt på, men ikke snakket høyt om. En søknad om verdensarvstatus bør føre til varig vern av Lofoten, mens Helgelandskysten, resten av Nordland VII og Troms II kan konsekvensutredes med tanke på leteboring.
Det samfunnspolitiske bakteppet for å bygge ut en oljeindustri i nord er at hele Norge skal nyte godt av inntektene fra olje og gass. Det er bare dette området fra Helgeland til Troms som ennå ikke er åpnet for utbygging.
Lofoten er en naturperle som fortjener verdensarvstatus. En slik merkelapp forplikter selv om den ikke trenger hindre en utbygging for en usynlig oljeproduksjon på havets bånn.
Den delen av forvaltningsplanen som ble lagt fram tidligere i april, konkluderer med at en oljevirksomhet i liten grad vil være en trussel for fiskeriene, selv om Havforskningsinstituttets eksperter har tatt stilling og fraråder oljeproduksjon for å være på den sikre siden.
Utslipp fra skipsfart er en større fare for sjøfugl og fisk enn utslipp fra oljevirksomhet, slik vi så med Full City-havariet i fjor. I løpet av snart 40 års oljevirksomhet har ikke Norge hatt oljeutslipp som har gjort varig skade - takket være strenge krav til sikkerhet og beredskap.
Norsk oljeindustri sysselsetter i dag totalt om lag 250 000 arbeidstakere. Den står for en tredjedel av statens inntekter. Problemet nå er at oljeproduksjonen har falt med 30 prosent siden 2000 og at halvparten av den produksjon myndighetene forventer i 2030, er knyttet til ressurser som ennå ikke er påvist.
Statsminister Jens Stoltenberg er blitt beskyldt for å være feig og unnfallen ved at Ap ikke har tatt noe annet standpunkt enn at man må vente på en eventuell konsekvensutredning. I 2001 stoppet Stoltenberg planlagt prøveboring utenfor fugleøya Røst noen dager før stortingsvalget.
Et skjørt regjeringsflertall er ikke grunn god nok til å vente lenger med å ta stilling til oljeaktivitet i Nordland og Troms. Men av hensyn til et splittet folk i de to fylker må en konsekvensutredning være forpliktende når det gjelder krav til industriutvikling og sysselsetting. I Finnmark føler mange seg snytt etter at Eni gikk bort fra ilandføring.
En Ole Brumm-løsning som kombinerer utbygging og vern, kan tilfredsstille både oljeindustri og miljøbevegelse. La oss håpe at flere ser dette som en løsning.
