Antall arkitekter uten jobb har steget med seks prosent på landsbasis siden april.
Det tilsvarer cirka 200 personer.
De fleste av disse hører hjemme i Oslo og Akershus, hvor 13 prosent – eller cirka 160 arkitekter – har mistet jobben i samme periode.
Det viser den ferskeste målingen av antall ansatte i et representativt utvalg norske arkitektfirmaer, gjennomført av bedriftsorganisasjonen Arkitektbedriftene i desember.
Ledigheten opp 40 %
– Nå er vi nede på samme nivå som våren 2007 for hele landet, og høsten 2006 for Oslo og Akershus, og det går fortsatt bratt nedover over alt. Vi blir ikke forbauset om ledigheten øker med 20-30 prosent på landsbasis, og opptil 40 prosent i Osloområdet, sier administrerende direktør Harald Eriksen i Arkitektbedriftene til Teknisk Ukeblad.
Ordrereserven i de ulike bedriftene er mye mindre enn før.
Spesielt følsomt blir det da i Oslo, Asker og Bærum, hvor arkitektene har mest private oppdrag, men også i Bergen og Trondheim blir folk permittert nå.
Les også:
Ser ikke bunnen
Ellers i landet merker man mindre til krisen på grunn av den store andelen offentlige oppdrag, men ordretørken gir likevel drastiske utslag for bransjen i sin helhet, siden cirka 50 prosent av landets arkitekter jobber i Oslo, Asker og Bærum.
- Utbyggere som vil bygge får ikke lån i banken, og private utbyggere har ikke råd. På grunn av finanskrisen vil vi nå merke en enda sterkere gradient i negativ retning enn tidligere, og vi aner ikke når nedgangen gir seg, sier Eriksen.
Januar er for sent
Han sier den eneste måten å bøte på den negative utviklingen, er ved å pøse på med penger fra det offentlige.
Siden arkitektbedriftene er spesielt sensitive i forhold til utviklingen i finansmarkedet, og dermed fungerer som et barometer på tilstanden i hele byggenæringen, mener Eriksen myndighetene må forandre taktikk:
– Stoltenberg-regjeringen sier det kommer en krisepakke i januar, men jeg skjønner ikke hvordan den skal kunne brukes uten at arkitektene først får planlegge. Jeg mener de bør spytte ut fem prosent av krisepakken umiddelbart, og øremerke det til planlegging. Kommer krisepakka først i januar vil ikke ingeniørene få noe å gjøre før i mars/april, og entreprenørene vil stå tomhendte til etter sommerferien, sier Eriksen.
Entreprenører som maser
Med øremerkede midler til planlegging vil arkitektbransjen kunne bruke de permitterte og oppsagte arkitektene til planleggingsjobben som er nødvendig for at byggebransjen skal ha prosjekter å starte på når krisepakken kommer.
Eriksen tror han vet hvorfor krisepakke-avgjørelsen dreneres.
– Jeg tror det dreier seg om mangel på kompetanse. Det må være dårlige rådgivere rundt ministrene som ikke skjønner at det må planlegges før prosjekter kan starte. I tillegg blir de samme rådgiverne pumpet hodene fulle av entreprenører som maser om penger med en gang, sier han, og legger til at mangelen på offentlig inngripen fører til en oppgitt stemning ute i bedriftene:
– Når vi øverst i næringskjeden blir rammet, kommer de andre som perler på en snor. Hele kjeden blir rammet av at myndighetene ikke gjør noe. Krisepakken kommer nok, men den kommer for sent, sier Eriksen.
Store ringvirkninger
Han frykter at det vil få store konsekvenser for hele byggenæringen dersom deres prognoser slår til.
– Dersom vi regner at arkitektene står for fire-fem prosent av omsetningen i forhold til entreprisekosten på et bygg, eller tre prosent av prosjektkost, vil en nedbemanning på 900 arkitekter kunne fremskrives til å resultere i at mellom 25.000 og 30.000 bygningsarbeidere, håndverkere, ingeniører også videre også vil bli ledige. Det er uten at vi tar med ansatte i byggevarehandelen, transport- og anleggssektoren, sier Eriksen.
