Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har beregnet CO2-utslipp ved ulike scenarier. Det er langt mer energieffektivt å lage strøm av for eksempel pellets enn å lage biodrivstoff. (Bilde: UMB)
(Bilde: Holm, Morten )

9 x bedre enn biodiesel

  • Kraft

Det hevder Petter Hieronymus Heyerdahl ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og får støtte fra NTNU. Her ser du begrunnelsen:

En bil som bruker biodiesel bruker ca. 0,5 liter per mil. Dette tilsvarer 0,5 kWh per km. En biodrivstoffabrikk har 35 prosent effektivitet, noe som betyr at en må bruke trevirke med 1,4 kWh energimengde for å kjøre 1 km.

Strøm til bil – biomasse til varme

En elbil har ikke slike varmetap som en dieselbil, og bruker kun 0,12 kWh per km. Denne strømmen tas normalt fra elnettet.

Men: I Norge bruker vi elektrisitet til oppvarming. Om vi bruker biomassen til pellets og husoppvarming, i stedet for å lage biodrivstoff, og så bruker elektrisiteten til å fylle batteriet i elbilen i stedet for å varme opp huset, vil vi kun bruke biomasse tilsvarende 0,15 kWh for å kjøre 1 km bil.

Dette er hovedtrekkene i et foredrag Petter Hieronymus Heyerdahl fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap holdt under Rådgivende ingeniører forening (RIF) sitt høstmøte dene uka.

Mer effektivt

Innfallsvinkelen støttes av Rolf André Bohne som forsker på bærekraftig infrastruktur ved NTNU:

– Uten at jeg kan gå god for det konkrete regnestykket til Heyerdahl, vil jeg si at han har et godt poeng.

– Det store problemet er at å gjøre biomassen til flytende drivstoff er et energitap i seg selv. Kanskje burde vi heller brenne dette, enten i varmekraftverk eller som direkte oppvarming. Hvis vi tenker system, vil det være mer effektivt å bruke pellets til husvarme og spare strømmen til bilen, sier Bohne.

Problematisk

Forskeren har lenge vært en markant kritiker til satsingen på biodrivstoff. Han poengterer at det spesielt er framstillingen av førstegenerasjons biodrivstoff som i et miljøperspektiv er problematisk, all den tid det legger beslag på store jordbruksarealer.

– Selv om vi brukte alt tilgjengelig jordbruksareal på kloden til drivstoff i stedet for matproduksjon, vil det fortsatt ikke dekke behovet. Andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff, produsert av avfall fra matproduksjon og skogbruk, vil være et positivt bidrag. Men dessverre er det ikke dette er nok. Til og med i Norge, et lite land med mye skog, er ikke i nærheten av å kunne produsere nok med dagens forbruk av drivstoff. Vi kommer derfor ikke utenom å måtte redusere forbruket kraftig, påpeker Bohne.

Grønnvasking

Han advarer mot en ukritisk framstilling av biodrivstoff som en frelser for klimaproblemene.

– Vi ser i dag at biodrivstoff feilaktig brukes for å grønnvaske relativt miljøfiendtlige biler. Mange av dem er digre og tunge med store motorer som forbruker mye drivstoff. Hva skal vi med det? spør Bohne.



Se større illustrasjon her.