Riktignok eksisterte det tidligere mange former for kopiering, men det 70 år siden den første elektrofotografiske kopimaskinen så dagens lys.
Den som, basert på svertepulver, lager en kopi og som mange kjenner som xerografi etter selskapet som lanserte teknologien.
Chester Carlson
Lenge før Xerox så dagens lys, så amerikaneren og patentfullmektigen Chester Carlson bokstavelig talt lyset. Allerede som barn var han fascinert av grafikk og kjemi, ingen dårlige interesser når du skal finne opp kopimaskinen. Han hadde noen tøffe år gjennom depresjonen, men kom seg gjennom med ulike jobber og utdanning som kjemiker, fysiker og jurist.
Arbeidet på patentkontoret gjorde at han reflekterte over hvor vanskelig det var å få laget nok kopier av et dokument med blåpapir uansett hvor hardt han hamret på skrivemaskinen. Den eneste løsningen var å skrive det flere ganger, eller sende det bort for å lage kostbare fotokopier.
Det var lett for ham å se at en kopimaskin var løsningen, men å lage en var verre. Han kastet seg over oppgaven med glød, og tilbrakte kveld etter kveld i månedsvis på New York Public Library for å finne løsningen.
Han forkastet raskt metoder basert på tradisjonell fotografi, for her var det mange som søkte etter løsningen.
Elektrostatisk
Carlson fattet stor interesse for hva den ungarske fysikeren Paul Selenyi hadde påvist om elektrostatiske bilder. Når et fotoledende materiale blir belyst, øker ledningsevnen i materialet. Gradvis fant han ut hvordan han kunne omsette dette til å lage en kopimaskin.
Han leide et laboratorium og ansatte en ung, tysk fysiker til å hjelpe seg. Det var der elektrofotografien ble født.
En dag hadde de forberedt en sinkplate med svovelbelegg som de gned kraftig med et lommetørkle for å gi den en elektrostatisk ladning. Så trakk de ned rullegardinene, la på en glassplate hvor de hadde skrevet 10-22-38 ASTORIA med blekk og så belyste de platene med en glødelampe i noen sekunder.
Da de tok bort glassplaten og strødde svertepulver over, sto den samme inskripsjonen 10-22-38 ASTORIA igjen i form av pulver som ble holdt tilbake av de elektrostatiske kreftene.
Patent
Som den patentfullmektigen han var, varte det ikke lenge til før patentsøknaden var i boks.
Men derfra til industriell suksess skulle det ta tid. Det var ikke særlig praktisk med de flate platene med masse manuelle trinn før kopien var et faktum. I 1944 fikk han en avtale med forskningsinstituttet Battelle Memorial Institute om å dele royalty mot finansiering av utviklingen.
I 1947 fikk de så en avtale med et lite selskap kalt Haloid, som drev med fotopapir, for å utvikle en kopimaskin. Haloid skiftet senere navn til Xerox.
Inn på kontoret
Selv om den første kopimaskinen kom på markedet i 1949, ble den ikke noen stor suksess, men i 1959 tok det av for alvor.
.png){kind=logo}
De så den første praktiske kontormaskinen dagens lys. Modell 914 hadde en roterende trommel med selenbelegg som ble belyst fra en glassplate med originalen som reflekterte lyset fra en lampe. Trommelen trakk så til seg svertepulver og overførte det til papiret.
Papiret ble trukket inn mellom to varme tromler som festet sverten til papiret. Nå var det bare å trykke på knappen, så strømmet kopiene ut på vanlig papir.
Maskinen ble en fenomenal suksess, og rene seddelpressa for Xerox. Ikke rart prosessen fikk navnet xerografi.
Enorm utvikling
Resten er historie, som det heter, men det originale prinsippet er det samme.
Likevel er det en stor forskjell på dagens og tidligere kopimaskiner. Nå er det ikke lenger lys som reflekterer av en original som lader opp det lysfølsomme belegget, enten det er en trommel eller et bånd. Nå er det lyset fra en laser eller fra lysdioder som tar seg av den jobben.
Laserskriveren, som også er en Xerox-oppfinnelse, har overtatt for kopimaskinene. I dagens maskiner blir originalen skannet og signalbehandlet, og det er disse signalene som driver laseren eller LED-lysene.
Fordelene er mange. Elektronikk er billigere enn mekanikk, og det åpner for mange nye muligheter som bildebehandling og endring av format på en mye enklere måte. De fleste av dagens kopimaskiner kan også funger som skannere og skrivere, og slike kalle multifunksjonsmaskiner.
Dagens modeller finnes i alle prisklasser og til og med fargemodeller begynner å bli riktig billige. Spørsmålet er om xerografien har nye 70 år foran seg. Blekkteknologien har utviklet seg med stormskritt de siste årene og det er potensielt billigere å lage slike maskiner enn laserbaserte.
