I 2018 anslo ABB og Bellona at omtrent halvparten av alle oppdrettsanlegg var elektrifisert med landstrøm og at potensialet for videre elektrifisering var stort. Ytterligere elektrifisering kunne kutte 300.000 tonn CO2, ifølge rapporten. Samme år konkretiserte DNV potensialet til at 80 prosent av anleggene kunne kobles til landsstrøm.
Nå er 57 prosent av alle anleggene elektrifiserte, viser nye tall som ble presentert på et seminar i regi av energiklyngen Renergy denne uken.
Det er fortsatt teoretisk mulig å elektrifisere 80 prosent av anleggene, men for enkelte av de 329 gjenstående dieseldrevne anleggene vil det være snakk om investeringer på over 50 millioner kroner per anlegg.
Da kan mobile hydrogenanlegg bli vel så aktuelt.
61 prosent av aktive anlegg
Fram til nå har landstrømandelen vært beregninger og estimater basert på henvendelser til næringen. De nye tallene er basert på et notat kalt «Bedre datagrunnlag i havbrukssektoren» som Kontali, Doxacom og aPoint har utarbeidet for Miljødirektoratet. Undersøkelsen skjedde i fjor høst og omfatter 80 prosent av alle de 1031 havbrukslokalitetene i Norge.
57 posent av anleggene var elektriske, 4 prosent var hybride og resten var dieseldrevne. Samtidig er om lag hvert tredje anlegg brakklagt for rengjøring og desinfisering til enhver tid. Av anleggene som var i drift i tredje kvartal 2020, var 61 prosent tilknyttet landstrøm.
De fleste oppdrettere som vil koble seg på strømnettet på land, må ut med større investeringer for å oppgradere strømnettet. I tillegg må de oppgradere fibernettet for opp mot én million kroner per lokalitet for å oppfylle nye krav til smarte strømmålere, heter det i rapporten fra Renergy, der det også heter at egen sol- og vindkraftproduksjon ikke vil gi tilstrekkelig energi til å oppnå nullutslipp.
Semimobile hydrogenmoduler
Renergy kommer med fem forslag til å kutte dieselforbruket på fôrflåter. Istedenfor å bruke mye penger på å bygge ut strømkapasitet, foreslår de å utvikle nye løsninger og videreutvikle strømsparende tiltak:
- Hybride fôrflåter med batteri for effekttopper, kombinert med landstrøm.
- Vannbåren fôring. Løsningen med å pumpe ut fôret med vann istedenfor luft ble egentlig utviklet på 1990-tallet, men har fått en oppblomstring igjen, blant annet fordi den sparer energi. Akva Group beregner at det kan spare 90 prosent av energiforbruket. Fôringen står for 70 prosent av energiforbruket til et oppdrettsanlegg.
- Nye havbrukskonsesjoner for nullutslippsløsninger.
- Nye forretningsmodeller: «Bygge nye samarbeidskonstellasjoner og verdikjeder for energiforsyning, kort sagt energi som tjeneste.»
- Energi-huber: «Nye modeller og løsninger for områdebasert forsyning av fornybar energi. Det kan være semimobile moduler med hydrogen som energibærer. Utstyrt med brenselcelle kan slike moduler også ha merkapasitet for lading av batteridieselhybrid fartøy. Man kan også se for seg flytende eller øybaserte installasjoner, fordelingspunkter med høyspent fra nett som skal fleksibelt fordele lavspent strøm til nærliggende anlegg.»
Det siste forslaget er kun en idé, men har tilknytning til planene om å utvikle en hydrogendrevet arbeidsbåt, et Pilot E-prosjekt Renergy er en del av, forteller Thomas Bjørdal i Renergy. Dagens hydrogenanlegg er relativt dyre og beregnet for rask fylling. Nye og større løsninger kan bli billigere og mer fornuftig å legge til mobile moduler.
14 fartøy med batteri
Notatet til Miljødirektoratet viser også at det er et stykke igjen før havbruksflåten blir utslippsfri. Av 44 større fartøy, som brønnbåter og fôrbåter, er seks el-hybride. Syv av 913 arbeids- og servicebåter er hybride, mens én av de 698 mindre båtene er elektrisk.
Til sammen bruker disse fartøyene knappe 75 millioner liter diesel og bensin i året. De slipper ut knappe 200.000 tonn CO2, viser beregningene. En god del hybridbåter er planlagt ferdigstilt i 2021, så det ser ut til å bli stor framgang innen området i år, heter det i notatet.
I klimaplanen for 2021 til 2030 foreslo regjeringen å gradvis innføre krav om lav- og nullitslippsløsninger for fôrflåter og servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024.
