12 etableringer på 13 år
1994
Win Data
Utgangspunktet var et DOS-basert program for teksttelefoni som er videreført til et Windows-basert teksttelefonsystem for hørselshemmete.
Conax AS
Selskapet ble etablert som et resultat av et forskningsarbeid som startet i 1986. De var blant de aller første i verden med smartkort for betal-TV. Startet masseproduksjon i 1997, og har i dag nærmere 200 installasjoner i mer enn 60 land verden over.
1995
Opera Software AS
Opera Software startet som et utviklingsprosjekt i Telenor i 1994. Telenor anså arbeidet som utenfor sitt kjerneområde, og Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy fikk med seg rettighetene og startet for seg selv i 1995.
Opera er i dag et børsnotert selskap med omsetning i hundremillionersklassen basert på Opera nettleser.
1996
Multi Media Studio
Etablert i samarbeid med Telenor Venture basert på forskningsprogrammet Market and service development, som resulterte i kommersielle interaktive medieprodukter. Selskapet ble slått sammen med den svenske Linne-gruppen i 1998.
1997
Clustra AS
Selskapet ble etablert med utgangspunkt i Telenors forskning på sanntids databaser. Slike databaser benyttes i forbindelse med avanserte teletjenester for å sikre raskere kommunikasjon og bedre tjenestekvalitet.
Selskapet ble lagt til Trondheim og hadde utstrakt samarbeid med databasemiljøet ved NTNU.
1998
Xymphonic Systems AS
Xymphonic Systems baserer seg på patentert teknologi for koordinert samhandling på dokumenter, tegninger, tekniske spesifikasjoner eller andre felles kilder. De har blant annet implementert og videreutviklet programvaren i samarbeid med SunLabs. Xymphony for Word er et annet av selskapets produkter.
1999
Telenor Fiber AS
Etablert med Telenor Innovation som 100% eier med utgangspunkt i Telenors forskningsmiljø i Grimstad.
2001
Octaga AS
Octaga utvikler produkter for distribuert simulering basert på multimedia og 3D. Teknologien er primært rettet mot industrielle brukere med PC-nettverk og benyttes blant annet i flere store oljeselskaper.
Gintel AS
Selskapet har sitt utspring i Telenors forskningsmiljø i Trondheim som har utviklet intelligente nettverksplattformer, både for fastnett og mobilnett.
2004
Telespor AS
Selskapet er etablert i samarbeid med Gilde. Ideen er å kunne holde rede på hvor husdyr på beite til enhver tid befinner seg. Det vil blant annet føre til enklere innhenting av dyrene når de skal i fjøs for vinteren.
Telenor Cinclus AS
Selskapet leverer løsninger for automatisert måleravlesing som også gir mulighet for time-til-time registrering av strømforbruk både i industribygg og etter hvert også i private hjem.
Selskapet har allerede hatt betydelige leveranser i det svenske markedet. Det kommer etter hvert også påbud om slike systemer i Norge.
2006
Zizzr AS
Dette er det første selskapet med utspring i Movation AS. Zizzr har utviklet en teknologi til en mobiltjeneste som med enkelt brukergrensesnitt som kan gi brukeren tilgang til all slags informasjon, som for eksempel skreddersydde nyheter, lokasjonsbasert informasjon som nærmeste minibank, apotek eller restaurant.
Ved starten i 1967 hadde TF fem ansatte.
Instituttet vokste etter hvert til et betydelig omfang, de var på det meste over 200 ansatte.
Oppdragene var naturlig nok rettet mot Televerkets egne behov. Men instituttet fungerte også i stor grad om en medspiller for hele det norske telemiljøet.
Store norske bedrifter med betydelig internasjonal suksess, som Elektrisk Bureau og senere Ericsson, Standard Telefon og Kabelfabrik, Siemens’ norske televirksomhet, Nera, Simonsen Radio, og ulike Tandberg-selskaper, har gjennom årene trukket veksler på kompetansen på Kjeller.
Få nye bedrifter
I denne tiden, faktisk helt frem til Telenor ble etablert som et aksjeselskap i 1994, var det få eller ingen spin-off selskaper fra dette telemiljøet. Til tross for at teknologimiljøet på Kjeller lå på et godt og anerkjent internasjonalt nivå.
Men miljøet var ikke preget av gründerånd. Antakelig var også mulighetene heller små for potensielle gründerspirer.
Først etter at Telenor ble aksjeselskap i 1994 (navnet ble endret til Telenor først i 1995) ble det til en viss grad endring i dette bildet. Som vi ser har det vært et sted mellom 10 og 20 bedriftsetableringer med utspring i Telenors forskningsvirksomhet.
Kanskje noen flere enn de vi har ramset opp i farten. Men totalt ikke mange. Og de fleste av dem har aldri blitt store, med få hederlige unntak, som for eksempel Opera, Conax og Cinclus.
Fortsatt muligheter
Forskningsdirektør Hans-Christian Haugli er ikke helt enig i vår vurdering av størrelse og verdi på bedrifter sprunget ut fra Telenor.
– Jeg tror om vi summerer sammen aksjeverdiene vil vi komme opp i noen titall milliarder kroner, sier Haugli.
Men da regner han med transaksjoner som for eksempel salget av Telenor Satellite Services og Telenor Business Consulting, som nå er en del av Ementor-konsernet.
– Men vår hverdag i Telenor R&I, som hans avdeling i dag heter, er naturligvis hovedfokus forskning og innovasjon rettet mot Telenors kjerneområder som trådløst bredbånd, nye funksjoner i framtidens SIM-kort, og ikke minst sammenkobling av gjenstander eller objekter. Alt som går på strøm vil etter hvert kommunisere via nettet på en eller annen måte. Allerede i dag kan vi telle opp mot 100 mikroprosessorer i bruk pr. person. Og flere blir det, sier Haugli.
– Når det er sagt er vi alltid på jakt etter folk med gründerholdninger. Vår forskning fører erfaringsvis også til gode resultater som kanskje ikke passer strategisk inn i våre forretningsområder. Da kan det være fint å la disse forskerne få bryne seg på markedet, sier Haugli.
T-Rank er ett av de seneste eksemplene på dette. Selskapet ble etablert i 2006 og jobber med en spesiell form for søketeknologi som skal øke søkets relevans i ustrukturert tekst. Det skal med andre ord gi mer presise søk.
FoU-bidrag gjennom fire tiår
70-tallet
- Spydspiss for digitalisering av telenettet
- En pioner i satellittkommunikasjon
80-tallet
- Ledende i utviklingen av NMT og GSM
- Bildekoding og bildekommunikasjon
- Strategi for nytt teleregime
90-tallet
- Nye anvendelser: Telemedisin
- Tjenesteplattformer og intelligente nett
- "IP over alt, alt over IP"
00-tallet
- Nye forretningsmodeller
- Nye brukermønstre
- M2M – maskin-til-maskin-kommunikasjon
