Et lite utvalg blader, med førsteutgaven fra 1991 i sentrum.
Et lite utvalg blader, med førsteutgaven fra 1991 i sentrum. (Bilde: Joachim Seehusen)

25 år med Automatisering

Her bringer vi litt krydder fra 25 år med Automatisering, samt noen vurderinger fra tidligere redaktører og aktuelle fagfolk.

«Med de utfordringene norsk industri står overfor i årene som kommer, vil det ikke være mulig å komme utenom automatisering.»

Slik startet lederen i førsteutgaven av Automatisering, den gang het bladet Elektroteknikk og Automatisering. Det var tilbake i 1991, for 25 år siden. Den samme setningen kunne like gjerne vært benyttet i en av dagens lederartikler.

Fagforeninger var en utfordring

Gunnar Heggernes er en av nestorene i bransjen, han har sittet som eier av bladet i 13 år. Han er ikke i tvil om hva som var den største utfordringen for 25 år siden.

– Fagforeningene. Når ting gikk ned i syklustid ble vi konfrontert med at automatisering stjal arbeidsplasser. Det var viktigere å redde arbeidsplasser enn å sikre industriens konkurransekraft. I dag er vi ikke der, det er en helt annen holdning.
Fra et teknisk ståsted trekker han frem pålitelighet og dårlig infrastruktur som de store utfordringene for 25 år siden. Nå mener han at man i større grad tar ut potensialet som automatisering byr på, og man stoler mer på løsningene enn tidligere.

– Ja, nå tør man satse på fjernstyring, det var ikke engang et tema tidligere. I den nære fremtid tror jeg vi må bruke teknologien til å lage mer robuste sikkerhetssystemer. Der det er folk er det også usikkerhet og rom for feil. Dette kan kun kompenseres for, med økt bruk av teknologi.

Han tror en av de kommende trendene er en utvikling mot først lavere bemanning og senere ubemannede oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

– Så er oppdrett et område der automatisering kan gjøre mye mer enn i dag. Det blir større anlegg og de blir plassert lenger ut, og det skjer fort. Så er det skipstrafikk og elektrifisering, der vil det også skje mye.

Les: Bransjen ser lyst på fremtiden

Gunnar Heggernes ser robuste sikkerhetsløsninger som en viktig opppgave i den nære fremtiden. Så ser han fiskeoppdrett som et vekstområde for automatisering.
Gunnar Heggernes ser robuste sikkerhetsløsninger som en viktig opppgave i den nære fremtiden. Så ser han fiskeoppdrett som et vekstområde for automatisering. Foto:

Proprietære løsninger

Fra sitt ståsted i Statoil peker Anders Bjørsvik på digitalisering når vi ber ham kommentere utviklingen som har vært.

– Rundt 1990 var de store distribuerte kontrollsystemene på fremmarsj. Tidligere var det analoge systemer, de første pls-ene kom tiåret før. Etter hvert kom det HART-protokoller og smarte instrumenter. Jo, det var en brytningstid mellom analoge og digitale systemer. Jeg vil si vi da hadde digitalisering versjon 1.0, nå står vi foran digitalisering versjon 2.0.

Bjørsvik mener de viktigste utfordringene for 25 år siden var proprietære løsninger der alle leverandørene ville ha egne standarder som gjorde det vanskelig å kople sammen komponenter.

– Så var utstyret kostbart, det krevde mye plass og strøm. På den annen side var det robust. Utstyret og elektronikken var større og levde lenger den gang, i dag er det mer plast og mindre marginer.

Enklere løsninger

– Trenden i dag er at alt skal henge sammen med alt. Kommunikasjon skal gå alle veier. Utfordringen er å få samspillet til å bli effektivt og sikkert. Da tenker jeg både på robusthet og datasikkerhet.

Bjørsvik mener den utstrakte bruken av tredjeparts leverandører er en utfordring som fører til at ingen har full oversikt og at det blir for mange koplinger.

– Vi bør få enklere løsninger, jeg har tatt det opp med leverandører. På den annen side må det jo nevnes at prisene på utstyret har sunket, men jeg er usikker på om totalkostnadene har gått ned.

For automatisering som fag ser Bjørsvik, som også er styremedlem i NFA, en lys fremtid.

Automatisering blir mer og mer aktuelt i alle bransjer, fisk, jordbruk, industri og ikke minst i bygg. Det er fremtidens teknologi, og vi kommer til å se en voldsom økning i sensormarkedet, spesielt utenfor olje- og gass, sier Bjørsvik

Les: Norske bedrifter mangler strategi for digitalisering

Den tidligere redaktøren Einar Bråten sier digitalisering og Industrie 4.0 representerer en revolusjon, og det er en utfordring bransjen må ta.
Den tidligere redaktøren Einar Bråten sier digitalisering og Industrie 4.0 representerer en revolusjon, og det er en utfordring bransjen må ta. Foto:

En annen verden

– Det var jo en helt annen verden. Den gang drev vi med store fysiske systemer, sier Einar Bråthen, daglig leder i Beckhoff og tidligere redatør av Automatisering.

Han legger til at kompetanse og utdanningsløpet også var en utfordring den gangen. Mot olje- og gassindustrien var ABB, Honeywell, Siemens og Kongsberg de store tunge aktørene.

– Mot øvrig industri var det flere mindre aktører. Det var en utfordring å gjøre mulighetene automatisering byr på synlige overfor industrien. Det var vanskelig å få gjennomslag for store prosjekter, automatiseringspotensialet ble ikke tatt ut, sier Bråthen.

Han trekkervidere frem inntoget til pc-er og pls-er, og peker på at det tok sin tid å få aksept for pc-baserte kontrollsystemer.

En revolusjon i gang

I dag er utfordringene digitalisering, tingenes internett og Industrie 4.0.

– Det er en revolusjon i gang, nå er vi kommet så langt at det ikke lenger er snakk om hva som skal komme. Resultatene er der og det kan dokumenteres. Det var en tydelig trend på årets Hannovermesse.

Bråthen trekker også frem OPC UA og mener det har fått skikkelig fotfeste, blant annet ved at tunge aktører som Oracle og Microsoft er medlemmer i organisasjonen.

– Her hjemme ser vi at det er økende interesse for kosteffektive løsninger. Integrasjon blir sømløs og det kommer flere pluggbare systemer. På utdanningsfronten synes jeg å merke at høyskolesektoren vender seg mer mot industrien og mot leverandørene og blir mer praktisk rettet. Det er bra, vi sitter jo med mye kunnskap og førstehånds informasjon om trender, sier Bråthen.

Even Fladberg er den lengst sittende redaktøren, med to perioder på fem år hver. Han var med på å fusjonere Industridata med Elektroteknikk og Automatisering og valgte dagens navn, Automatisering.
Even Fladberg er den lengst sittende redaktøren, med to perioder på fem år hver. Han var med på å fusjonere Industridata med Elektroteknikk og Automatisering og valgte dagens navn, Automatisering. Foto: Joachim Seehusen

To blader ble til ett

Frem til 2002 var det to blader som eksisterte side om side, Elektroteknikk og Automatisering var det ene, Industridata var det andre. I en periode hadde de to samme redaktør, Even Fladberg.

– Vi fusjonerte de to og valgte navnet Automatisering og Industridata, før vi i 2009 skiftet navn til Automatisering, forteller Fladberg.

Han er den lengstsittende redaktøren bladet har hatt, først fra 2002 til 2007 deretter fra 2009 til 2014.

Les også: Intens jakt på god automatisering

Kommunikasjon

Når Fladberg tenker tilbake på sin tid som redaktør er hans første reaksjon at ting tar tid, og at mange av problemstillingene fra den gang fortsatt gjelder.

– HART dukket opp på slutten av 80-tallet, og er fortsatt med. Tidlig på 2000-tallet dukket feltbusser opp. Det var nærmest en krig mellom Fieldbus Foundation og Profibus. En tilsvarende krig så vi innen Ethernettbaserte nettverk, de viktigste var vel Profinet, Ethernet IP og Modbus TCP. Selv om klassikerne fortsatt blir mye brukt har kommunikasjonsløsningene gått gjennom store endringer.

Høyere automatiseringsgrad

Den forrige redaktøren ser tingenes internett og digitalisering som de viktigste trendene i dag. Han ser også vedlikehold som et vekstområde, samt ytterligere automatisering i vareproduserende industri.

– Prosessindustrien og olje/gass-sektoren er nok kommet lenger. Så er sikkerhet en viktig krevende utfordring. Spesielt dersom man legger opp til styring fra utsiden, men det er viktig å skille mellom ren lesing av data og aktive handlinger, sier Fladberg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)