24 timers samfunnet

JOHAN VÆRNØ

er spesialrådgiver i San Francisco

johan.varno@ntc.no

Vi mennesker er ikke lette å overtale. Mobiltelefon, for noe stress. E-post, for noe tøys. Internett, ikke relevant for vår bransje. SMS, nei det er bare noe for barn. Derfor blir noen rike og andre ikke. De fleste bedrifter rullet ikke ut e-post før det begynte å bli flaut å ikke ha en e-postadresse på visittkortene. Men etter få år kan vi ikke forestille oss en arbeidsdag uten. Tilsvarende har våre barn i flere år brukt chat og SMS uten at vi helt har skjønt poenget.

"Fast forward" til 2002. Gigantene Microsoft, AOL og Yahoo ruller nå ut "instant messaging"-produkter og -tjenester (IM) som er spesielt tilrettelagt bedriftenes behov. Bruk av IM løper løpsk, både bedriftsinternt og mellom bedrifter og deres kunder.

Et aktivt verktøy

IM er en form for elektronisk walkie-talkie. Et skjermbilde (buddy list) viser tilgjengeligheten på alle du jevnlig kommuniserer med. Grønn lampe - personen er til stede foran sin PC. Rød lampe - personen har ikke aktivt brukt PC-en på en stund, eller ønsker ikke å forstyrres. Svart lampe - personen er ikke logget på nettet. Et tastetrykk på ett av navnene, så kan man skrive en melding som umiddelbart dukker opp på skjermen til mottageren(e). De kan skrive svaret rett tilbake.

I min hverdag er IM flittig brukt, faktisk er IM langt over hype-bølgen. I IBM sendes det daglig over to millioner interne IM- meldinger - og dette kommer i tillegg til e-post! Det er ikke skvalder mellom mennesker som ikke har noe bedre å bruke tiden til. Det er et aktivt verktøy i prosjektsammenheng der deltagerne på alle sider av kloden raskt kan avklare småting uten å måtte fylle opp e-postkassene med gruppesendinger der "reply to all" fort blir uoversiktelig. Det er en form for øyeblikksmøte, med to eller flere deltagere.

Høyere tempo

Dette er en spennende utvikling, men enda mer spennende er utfordringene for bedrifter som strever med å holde tritt i en konkurranseutsatt hverdag. Individene i samfunnet blir stadig mer utålmodige, som private konsumenter eller aktører i bedriftssammenheng. Vi skal ha svar med en gang. Jeg arbeider hjemme på kvelden og vil bli ferdig med oppgavene der og da, uansett om jeg trenger bistand fra andre ansatte eller fra en bedrift som leverer tjenster til min bedrift. IM bare øker tempoet - og utålmodigheten.

Dette er viktig i et kunnskapssamfunn der service, informasjon og kompetanse er minst like viktig som selve produktet. En prosjektleder som arbeider hjemme kl 22.00 er lite interessert i at det er utenfor normert arbeidstid. Den som kan hjelpe ham ligger godt an til å fortsette å levere produkter til ham og hans bedrift.

I gamle dager tok det tid. Man kunne si "Brevet var forsinket". Telefaksen fikk oss til å løpe i gangene. E-post gjorde det enda verre. Nå blir det uutholdelig. Tenkeren Marshall McLuhan sa: "Vi former våre verktøy, og våre verktøy former oss". Det gjelder såvel individer som organisasjoner.