22.000 volt på hånden

Dessuten står han på en isolert plattform. Han vet også at når sikkerhetsreglene følges, er dette like sikkert som å arbeide på et utkoblet og jordet anlegg.

Grande deltar på kurset til Elektroskolen Norge AS, i det første kurset hvor det undervises i den såkalte hanskemetoden. Fra før har Grande fått opplæring i hvor det brukes verktøy montert på isolerstenger for å utføre arbeid på høyspenningsanlegg. Dette er en metode som har vært brukt siden 80-årene, men mange norske energiverk har vært avventende med å ta metoden i bruk.

Med innføringen av Kile-ordningen, som innebærer at energiverkene må betale kundene når de ikke kan levere elektrisk energi, tror opplæringsleder Kai Solum ved Elektroskolen Norge at det skal bli mer fart i arbeidsmetoden som går under navnet AUS – Arbeid Under Spenning.

AUS siden 1993

På Dokka har skolen drevet undervisning i AUS basert på isolerstangmetoden siden 1993. Kursvirksomheten ble først drevet av Land Utviklingssenter, siden ble det Opplæringskontoret i elektrofag Vest-Oppland. Det er en ideell stiftelse som tar seg av elektrolærlinger i Oppland og Hedmark. Etter hvert ble det klart at kursvirksomheten ble for omfattende for stiftelsen, og 13 energiverk gikk sammen om å starte Elektroskolen Norge i august i fjor. Flere av energiverkene har siden slått seg sammen slik at antall eiere er blitt redusert.

En tredje metode finnes også – barhåndsmetoden. Denne metoden brukes i Frankrike og helst på enda høyere spenninger. Som navnet sier, er dette direkte arbeid på spenningssatt fase.

To barrierer

– Med hanskemetoden har vi to barrierer, først og fremst de isolerte hanskene montørene bruker. Dessuten arbeider møntørene ut fra en isolert plattform eller løftbar isolert kurv montert på en terrenggående lastevogn, forklarer Solum.

Alle ledere, traverser og jordledere dekkes av isolasjonsmateriale slik at det er bare fasen det arbeides på, som er avdekket. Også ved hanskemetoden spiller isolerstenger en viktig rolle, men de brukes på en annen måte. Fordelen med hanskemetoden er at montørene får en mer naturlig arbeidsstilling enn når de bruker isolerstenger og må bøye nakken for å se oppover.

Solum hevder at det er raskere å arbeide med strømmen på enn å koble ut, jorde og så arbeide. Skal det arbeides på utkoblet anlegg, trenges det mer forberedende arbeid. Ofte betyr det at laget som skal utføre arbeidet må vente før de kan starte arbeidet. – Det går fort en halv time ekstra før du kommer i gang, sier Solum. Ved å utføre arbeidet med spenningen på, er bare å dra ut og gjøre arbeidet. Selv uten “Kile” er det nok av gode argumenter for å ta denne teknikken i bruk.

Økonomi

Selv om både i kursing av montører og innkjøp av nødvendig utstyr koster en god del penger, mener opplæringslederen at det er god økonomi i å ta teknikken i bruk. – Du kommer langt med utstyr til rundt 150.000 kroner, sier han.

Best er det selvfølgelig hvis man investerer i en terrenggående bil med personløfter. Da må man fort investerer rundt 1,5 millioner kroner i tillegg. Men ikke alle energiverk trenger å investere i egen bil. – Kanskje kan man gå sammen om kjøp, eller man kan leie, sier Solum.

På det første kurset i hanskemetoden deltar i alt åtte montører som kommer fra Vokks AS (tidligere Vest-Oppland kommunale kraftselskap) og Stange Energi AS. Kurset går over ti dager.

Udramatisk

Roar Grande synes at det er udramatisk å ta på en strømførende leder. – Vi har lært at dette er sikkert, og det er klart at vi ikke skal være likeglade.

Også hans kurskollega Kai Frøyslid fra Vokks synes at dette er en sikker måte å arbeide på. – Det er bedre å arbeide med hanskemetoden siden du slipper å stå med bøyd hode for å gjøre arbeidet.

Begge poengterer at det er viktig å planlegge arbeidet på forhånd slik at ting blir gjort i riktig rekkefølge. De er enige i at det er mye lettere å arbeide ut fra en personløfter fremfor en plattform som festes til stolpen. På prøvefeltet på Dokka har de testet begge deler for å lære. Det er tross alt ikke på alle steder der det er mulig å ta seg fram selv for en bil med gode terrengegenskaper.