GANGBRO: På østsiden er det gang- og sykkelveg, i midten det bærende fagverket og på vestsiden to kjørefelt for biler. Betongelementene er lagt for å gi rett balanse under montasjen av broen. (Bilde: Joachim Seehusen)
STANS: Steinar Hågensen, til venstre, og Knut Sørenmo holder sammen styr på to av de 17 glideftatene. Bak sees jernbanelinjene. Hele Oslo S var stengt i 30 timer for å få plassert broen (Bilde: Joachim Seehusen)
OVERVÅKER: I pøsende høstregn overvåker prosjektleder Geir Olafsen fra NLI Alfr. Andersen as montasjeprosessen. NLI har produsert den 2100 tonn tunge broen. (Bilde: Joachim Seehusen)

2100 tonn bro er jekket på plass

  • Bygg

Østre tangent

Brua er 164.5 meter lang og 20 meter bred.

På østre side er det gang- og sykkelvei, i midten bærende fagverk og på vestsiden to kjørefelt.

Brua veier 2100 tonn, i tillegg er det 150 tonn midlertidig stål sveiset på for lanseringen.

Brua bæres av 17 søyler som hviler på fire fundamenter.

Brua er tegnet av arkitekt Birger Heyerdahl, prosjektert av dr. ing Aas-Jakobsen og produsert og montert av NLI med montasjebistand fra Sarens.

Hvit, flott og kraftfull har den ligget en stund på siden. Nå er den plassert og krysser 25 jernbanespor på Oslo Sentralstasjon.

Nordenga bru, også kalt Østre tangent, er den største broen i Norge som er bygget fiks ferdig først og så løftet og trukket på plass, eller lansert som broingeniørene kaller det.

SE BILDENE: BILDESERIE: Nordenga bru

Hensyn til togtrafikk

– Hensyn til NSB og Jernbaneverket bidro til at vi valgte en stålbro og denne måten å plassere den på. Det er lettere å få lange spenn og få fundamenter på en stålbro og dermed påvirkes infrastrukturen til jernbanen minst mulig, forteller Svein Røed, prosjektleder i Statens vegvesen.

Vanligvis støpes landkarene først, og deretter kommer broen. Her er det gjort omvendt. Broen skal være ferdig montert tidlig på vinteren 2011, og allerede på sommeren 2011 skal den åpnes for trafikk.

Broen er satt sammen av fire prefabrikkerte elementer som er fraktet på lekter fra Nederland, sveiset sammen på byggeplassen og så er broen trukket på plass.

TUNGVEKTER: Broen som nå krysser alle sporene på Oslo S er 164,5 meter lang, 20 meter bred og veier 2100 tonn.
TUNGVEKTER: Broen som nå krysser alle sporene på Oslo S er 164,5 meter lan, 20 meter bred og veier 2100 tonn. Den er plassert med millimeterpresisjon. Joachim Seehusen

Hydrauliske jekker

– Vi har bygget midlertidige fundamenter rundt de permanente, vi har blant annet måtte slå pæler ned til fjell for å ta kreftene når vi trekker over broen, forteller Geir Olafsen, prosjektleder for NLI.

I det sørligste fundamentet er det festet 13 waiere på hver side. Disse går til to hydrauliske jekker festet på broen. Med en maksimal kraft på 250 tonn blir den så trukket over, 400 mm i hvert trekk. Så må høyde og vinkel justeres, og broen trekkes nye 400 mm over jernbanelinjene. I snitt skjer transporten med en fart av 1 meter per time. Kurvaturen er ikke jevn, og er også forskjellig på øst- og vestsiden av broen. Det byr på utfordringen under montasjen.

Robolon

Broen glir på spesiallagre av robolon, et kompositt av grafitt og teflon. I tillegg er det et tynt fettsjikt mellom glideflaten på broen og lagrene, og til sist blir undersiden av broen strøket med et tynt lag olje for hvert trekk.

Det hele foregår forbausende udramatisk. Når waierene strammes oppstår en ørliten risting og en svak rumling før brua langsomt begynner å bevege seg. Da forsvinner all lyd, og det går bokstavelig talt som smurt.

Det er montert totalt 34 jekker og 17 lagre, hvert lager måler 150 x 70 cm. Typisk er 13 lagre i bruk når boren trekkes, det gir et flatetrykk på knapt 1.3 tonn/cm 2. Under lansering er det alltid to faste punkter, de øvrige lagrene blir justert.

Det er hårfin presisjon som må til for å plassere brua.

– Vi har pluss/minus syv millimeter å gå på. Så må vi kompensere for temperatur, broen ekspanderer to millimeter per grad temperaturøkning, forteller Olafsen.

BILDESERIE: Nordenga bru