Når sommerregnet fosser ned fra himmelen, skal Oslo-folka egentlig ikke klage.
Et lignende styrtregn i det overbefolkede Christiania på begynnelsen av 1800-tallet hadde trolig skapt elver av søppel og avføring.
Jubileum
Frem til 1840-tallet manglet byen nemlig et enhetlig system for å håndtere spillvann og overvann.
Overskuddsvann ble ledet vekk via utborede tømmerstokker eller i åpne rennesteiner, skriver historikeren Tor Are Johansen i boken «Under byens gater» som ble utgitt i forbindelse med Vann- og avløpsetatens 125-årsjubilieum.
Først i 1844 kom den første kloakkplanen, skrevet av vanninspektør og artillerioffiser Henrik Sigvard Scheel.
Flere voldsomme koleraepidemier – der 1597 mennesker døde i den verste mellom juli og november 1853 – bidro til at byens myndigheter så et akutt behov for å få orden på vann- og avløpssystemet.
Les også: Oslos vanndirektør: – Vi må bruke mindre vann eller bygge større kapasitet
Håndverk
Flere av de første rørene er i fortsatt i drift, selv om de blir stadig færre.
Derfor var det nærmest andektig stemning i en liten gate i Gamle Oslo da en håndmurt eggeformet avløpsledning fra 1879 surklet sine siste liter skittent vann denne sommeren. Et av de eldste rørene i byen ble gravd frem, koblet fra og stett til hvile under pukk og asfalt her i Vålerenggata.
Bjørn Arne Pedersen i NCC, som gjorde jobben for kommunen, er imponert over håndverket som ble gjort på 1800-tallet.
Mens han og kollegene var en håndfull personer da de la om kloakken i løpet av et par uker, kan man se for seg at flere titalls mann var i sving over en lang periode da avløpet ble lagt.
– Grøfta er gravd for hånd og alt er håndmurt. Jeg har ikke vært borti noe så gammelt før, sier Pedersen.
Thomas Elnes tok en rekke bilder av teglsteinsrøret da det åpenbarte seg i gravegropa. Han synes det er morsomt at ledningen fortsatt fungerer.
– Da vi gravde det opp, var den i full drift og kloakken rant, sier Elnes.
Les også: Selv om vannrørene ligger frostfritt under telen, ødelegges de om vinteren
En gammel bekk
Kloakkledningen nedover Vålerenggata følger samme mønsteret som mange andre steder i byen, at de eldste av dem ble lagt der byens bekker gikk.
– Dette er en historisk trase. Det var Etterstadbekken som gikk der i sin tid. Røret ble lagt i 1879 og er laget av teglstein, sier prosjektutvikler Malin Jonasson i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Det er 600 millimeter tvers over og 900 millimeter vertikalt. I 1991 ble det lagt en ny avløpsledning i den samme traseen. I den forbindelse ble en del stikkledningstilkoblinger flyttet til andre hovedledninger, men fortsatt var det tilførsel av vann til ledningen slik at den har vært i drift frem til nå.
– Nå kobler vi den helt fra og vannet føres isteden inn på anlegget fra 1991.
Det gamle klenodiet vil bli liggende i bakken, til glede og kanskje hodebry for fremtidens arkeologer.
Les også: Kommunene skriker etter ingeniører. De unge melder pass
Viktig renovering
De gamle teglsteinskulvertene er solide saker. Men de kan skades av ytre påvirkning. Hvis det for eksempel bygges i nærheten, kan det oppstå setningsskader.
– Hvis de faller sammen, kan det forårsake hull i bakken og skape problemer på overflaten, sier Jonasson.
En av grunnene til at det er viktig å koble ut visse vann- og avløpsrør er at de ligger uheldig plassert under hus, store veier og jernbane. Det gjør det vanskeligere å gå inn og reparere rør hvis det skulle oppstå skader, og det kan også utgjøre en fare dersom rørene skulle falle sammen.
– Gamle Oslo er ikke det eneste området med antikvariske avløpsrør. I flere områder i byen er det et aldrende avløpssystem. Lekkasjer kan være et problem i de gamle rørsystemene. I den forbindelse har man foretatt såkalt strømperehabilitering, det vil si at man tekker inn et nytt rør som gjør at rørene blir som nye innvendig, sier Jonasson.
Les også:
Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere
Kvikkleire kan gjøre denne veien flere hundre millioner dyrere
