Ikke alle dødsfall får like stor oppmerksomhet. Mens de fleste av de rundt 100 årlige trafikkdødsfallene her i landet blir nyhetssaker i mediene, dør hvert det hvert år 1300 mennesker på grunn av svevestøv i Norge - uten at det omtales som annet enn tall i statistikkene.
Men luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse, og i norske kommuner er det svevestøv som utgjør det største problemet. Nå konkluderer en bredt sammensatt arbeidsgruppe med at dagens grenseverdier for svevestøv i uteluft bør skjerpes.
Dette er de nye grenseverdiene gruppen foreslår:
- 10 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra dagens 15.
- 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 25.
- 25 tillatte overskridelser av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30.
– Vi anbefaler strengere regler for hvor mye svevestøv det kan være i lufta i Norge. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for sårbare grupper, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
I tillegg til Miljødirektoratet har arbeidsgruppen også hatt medlemmer fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Meteorologisk Institutt.
Nytt vedtak: Celsa ansvarlig for flimmer-problemer
Dødstall beregnet av EEA
– Svevestøv påvirker en rekke sykdommer, som astma, KOLS, hjertekarsykdom og diabetes, men også mottakelighet for luftveisinfeksjoner synes å øke, sier Johan Øvrevik, seksjonsleder for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet.
Barn, eldre og personer med underliggende sykdommer er mer utsatt enn friske voksne. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at ca. 1300 for tidlige dødsfall i Norge i 2016 kunne knyttes til eksponering for fint svevestøv.
Selv om helserisikoen for den enkelte er relativt lav, påvirker luftforurensning en svært stor del av befolkningen. Dermed blir den samlede helseeffekten betydelig.
Utredningen viser at lavere svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene for nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss.
Zero: – Langt unna ambisjonen om å halvere utslippene innen 2030
Må gjøre veitiltak for å klare nye grenser
I 17 av de større kommunene i Norge gjøres det allerede mye for å senke nivåene av svevestøv. I noen av disse kommunene må det gjøres mer enn i dag hvis grenseverdiene strammes inn, og i tillegg må det antagelig gjøres tiltak i opptil 25 nye kommuner.
Det er først og fremst veitrafikk som bidrar til høye nivåer av svevestøv i de kommunene vi har sett på. Mulige tiltak er mindre bruk av piggdekk, nedsatt fartsgrense i vinterhalvåret (miljøfartsgrense), bedre renhold og støvdemping av veier og tiltak mot svevestøv i tunneler.
Det er den enkelte kommune som har overordnet ansvar for luftkvaliteten, men mange av de aktuelle tiltakene må gjennomføres av de som eier anlegget forurensningen kommer fra. For vei er anleggseier enten Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen selv.
Enkelte kommuner må redusere luftforurensing fra vedfyring for å klare å oppfylle de nye grenseverdiene for PM2,5. Dette kan gjøres ved å få flere til å bytte til elektrisk oppvarming eller moderne vedovner som brenner renere.
5 spørsmål og svar om plusshus
