Internt går det under navnet alarmoptimalisering. Det er et prosjekt som ble innledet i 2013 da en arbeidsgruppe startet med å utvikle en alarmfilosofi som skal gjelde for alle Borregaards fabrikker i Sarpsborg. Arbeidet med å redusere tallet på alarmer startet i januar 2014, og i løpet av året planlegger prosjektleder Terje Rudlende å nå mål 2 om totalt 40000 alarmer per måned.
Da arbeidet startet, var det 200 000 alarmer hver måned. Selv da Borregaard hadde 15 kontrollrom var det mye. Nå er det kun ett kontrollrom igjen, eller driftssenter som de selv kaller det. Målet er å redusere dagens seks konsolloperatører til kun fire som skal overvåke og styre hele produksjonen innenfra. Noen operatører skal også være ute på anleggene. Denne samlingen hadde ikke latt seg gjennomføre uten å redusere tallet på alarmer.
Les: Borregaard fjerner 90 prosent av alarmene
Filosofi
Alarmfilosofien står som en grunnmur for optimaliseringsarbeidet, og den styrer også mye av organiseringen. Navnet på prosjektet, alarmoptimalisering, er en del av dette.
– Mange kaller det alarmrasjonalisering. Det gir inntrykk av at man kun tar noe bort, men vi skal ikke bare ta noe bort, vi skal optimalisere driften, det er det endelige målet.
Denne filosofien setter også regler for håndtering og skal bidra til at alle alarmer håndteres likt, uavhengig av hvem som håndterer dem.
Del av daglig drift
– Prosjektet har ikke eget budsjett. Målet er at prosjektet skal fases ut og at arbeidsformen og resultatene skal bli en del av den daglige driften. Hadde vi hatt eget prosjektbudsjett, ville det blitt vanskelig, sier Rudlende.
Etter at driftssenteret ble opprettet, opplever operatørene økt kontroll og mer stabil produksjon
– Alle fabrikkene våre henger jo sammen. Stanser én, må vi også stanse de øvrige. Det er lettere og raskere å starte opp igjen etter en stans, nå som fabrikkene styres fra et felles sted. Dessuten, nå sitter prosessingeniørene i felles landskap, det gjør kommunikasjonen enklere.
Les om: Forbereder fremtidens kontrollrom
Utfordring for bransjen
Stian Myrvold, leder for systemgrensesnitt, avviser at det høye antallet alarmer er et signal om mange feil.
– Dagens avanserte styringsstemmer gjør det mulig å sette flere alarmer. Isolert sett er hver alarm fornuftig, med det ble for mye. Det gjelder nok hele bransjen, sier Myrvold.
Han legger til at alarmbelastningen gjør hele alarmsystemet lite effektivt.
Myrvold sier det er tre hovedkilder til alarmbelastningen per konsoll. Den ene er at hver operatør håndterer flere anlegg og dermed flere alarmer, den andre er at leverandørene legger til alarmer, og den siste er at vi selv legger til alarmer av ulike årsaker, fordi det er mulig.
Mange av alarmene har gått på grunn av feil på endebrytere/tilbakemeldingsutstyr og dårlig kalibrerte regulatorer.
– Dette er feil vi har oppdaget i alarmmøtene, hvor automasjon og prosesskontroll har utbedret feilene. Vi har jobbet mye med regulatorene. Når vi har fått til reguleringen, blir det mer stabil drift og færre alarmer, sier Myrvold.
Det er også gjort mye for å optimalisere skjermbildene. Grenseverdier blir synliggjort for alle fabrikkene. De ligger godt før alarmnivå. Det gir operatørene anledning til å reagere før alarmen går.
Les også: Universitet i Bergen samler 90 bygg i et system
Tverrfaglig forum
Rudlende forteller at de på Borregaard også har satt ned et tverrfaglig alarmoptimaliseringsforum med Stian Myrvold som en av to prosjektledere. Denne gruppen ser på historisk statistikk og vurderer hver enkelt alarm.
– Der har vi med en prosessingeniør som kjenner hele prosessen meget godt. Så har vi med en som kjenner hele prosessen og er godt kjent med utstyret og som har ansvar oppetid. I tillegg en fra prosesskontroll som har inngående kjennskap til styresystemet. til sist har vi med operatørene som er de viktigste i dette forumet. Hvis operatøren er forhindret, avlyser vi hele møtet, sier Rudlende.
Det er en arbeidsdeling der operatørene er de som virkelig vet hvor skoen trykker. Om operatørene ikke selv kan løse problemet, kommer ingeniørene inn med mer teoretisk kunnskap og gjør analyser. For de ansatte har dette vist seg nyttig også fordi det knyttes nettverk og folk lærer å kjenne hverandre bedre og får større respekt for andres arbeidsoppgaver. En prosessingeniør kom med følgende kommentar på et av møtene: «Jeg har vært her i veldig mange år og trodde jeg kunne det meste, men her lærer jeg noe nytt&».
Bedre kvalitet
Selv om reduksjonen i antall alarmer ennå ikke er i mål har de produksjonsansvarlige ved Borregaard allerede merket at produksjonen har økt. Vel så viktig er at de nå kan levere bedre og ikke minst jevnere kvalitet enn tidligere.
– Kvalitetsforbedringer er viktigere enn produksjonsøkningen. Jeg tror at det primært skyldes at vi nå sitter med styringen i ett rom, men det hadde ikke vært mulig uten å redusere tallet på alarmer. Så sammenhengen er klar.
Grunnen til at kvalitet er viktig for Borregaard er at selskapet for lenge siden fjernet seg fra å produsere bulk-cellulose. Nå er det kun spesialprodukter som blir benyttet i et stort spekter av produkter.
Les: Laserdetektor reduserer falske alarmer
Null konsulenter
Alarmfilosofien bygger på standarder og ble utarbeidet ved diskusjon eksternt. Men hele prosjektet er både ledet og gjennomført internt, uten bruk av eksterne konsulenter. Både Myrvold og Rudlende tror ikke de kunne oppnådd det samme ved å bruke eksterne krefter.
– Når dette er avsluttet, vil det føre til at dere stiller nye eller endrete krav til leverandørene av komponenter og utstyr?
– Det diskuterer vi nå. Det som er viktig er at utstyret er kompatibelt med alarmfilosofien vår, sier Rudlende.
– Jeg tror det er mer snakk om å informere leverandørene enn å stille krav til dem. Systemer og alarmgrenser må settes slik vi ønsker. Alle er i stand til det, sier Myrvold.
